På samme lag

Gjennom Innsats Mortensrud har bydelen bygget en struktur der flere tjenester jobber tettere sammen på tvers.

– Barnevernet ligger jo litt på siden av prosjektet, men vi jobber ofte med de samme barna. Det at vi har fått et tettere samarbeid har vært kjempeviktig. Å bygge gode relasjoner med samarbeidspartnerne har vært førsteprioritet i prosjektet, forteller seksjonsleder ved Mortensrud aktivitetshus, Trine Barlie.

Hun peker på hvordan prosjektmedarbeiderne også bringer med seg barnevernperspektivet inn i skolen.

– Vi er mer til stede der enn barnevernet og drøfter ofte når vi skal eller ikke skal melde bekymringer videre. Vi har også hatt samarbeidsmøter der barnevernet har deltatt, sier hun.

I 2023 ble det ifølge Oslo kommune iverksatt barneverntiltak for 2,4 prosent av alle innbyggere i Oslo mellom 0 og 24 år. Bydel Søndre Nordstrand hadde den høyeste andelen – fem prosent.

Seksjonsleder i barnevernstjenesten i Bydel Søndre Nordstrand, Maia Gulbrandsen, peker på at innsatsen må tilpasses målgruppen.

– Jeg leder en avdeling som jobber primært med ungdom som har atferds-, rus- og kriminalitetsutfordringer. Det tar ofte tid for oss å komme i posisjon overfor dem. For mange er en utekontakt eller miljøarbeider en tryggere person enn en saksbehandler, i hvert fall før man blir kjent. Vi har mange eksempler på at vi har blitt et lag rundt ungdommen. De er på mange arenaer, og vi er ikke til stede på alle, sier hun.

Tydelig effekt

Da Innsats Mortensrud startet, var fokuset rettet mot ungdomsskolen, men det ble raskt tydelig at det var for sent å begynne der.

– Vi gjorde justeringer og gikk inn allerede på barneskolen. Det å inkludere mellomtrinnet har vært kjempeviktig, sier Barlie.

Gulbrandsen bekrefter at tidlig kontakt har gitt bedre oppfølging.

– Elevene som nå går på ungdomsskolen, har vært med siden femte klasse. For dem er det normalt å møte voksne de kjenner både på skolen, fritidsklubben og i nærmiljøet. Det å bli sett av trygge voksne på ulike arenaer virker forebyggende og gir tilhørighet, og kan være nok til å endre retning, understreker hun.

Hun legger til at relasjonene skaper lojalitet hos ungdommene.

– Vi har hørt ungdom si at de ikke vil gjøre noe galt fordi de vet at miljøterapeuten eller utekontakten ville blitt skuffet. Det sier mye om hvor stor tillit de har til de voksne rundt seg, poengterer hun.

Et styrket samarbeid mellom tjenester har hatt tydelig effekt.

– Det er merkbart på Mortensrud. Vi ser klart at den samlede innsatsen fra prosjektet, i samarbeid med politi, Utdanningsetaten, barnevernet og andre bydelstjenester, har båret frukter, sier Barlie.

Åpen dør

Mortensrud aktivitetshus er navet i prosjektarbeidet.

– Klubben var tidligere bare en fritidsklubb. Nå er den en dør inn til hele bydelens tjenesteapparat. Vi har ruskonsulent, familieveileder, miljøterapeuter og utekontakter som jobber både på klubben, på skolene og i nærmiljøet. Det har hevet kvaliteten på alt vi gjør, sier Barlie.

Det nye klubbhuset som åpnet i 2024 tiltrekker seg også en mer sammensatt gruppe ungdommer.

– Vi har flyttet oss bort fra senteret og t-banen, og det har vist seg å være et godt grep. Ungdommene kommer, og de blir værende. Klubben gir oss tilgang til barn og ungdom i trygge omgivelser, sier hun.

Samarbeidet mellom tjenestene gjør det enklere å fange opp utfordringer.

– Når vi oppdager noe som bekymrer oss, er det kort vei til barnevernet. Vi er ikke redde for å ta kontakt, enten det er med Maia eller mottaksteamet, sier Barlie.

Gulbrandsen trekker frem betydningen av trygge arenaer.

– Denne måten å jobbe på gjør at flere barn får kontakt med positive venner i stedet for å trekkes inn i negative miljøer på t-banestasjonen eller Oslo S, sier hun.

Store besparelser

Tidlig innsats og samarbeid har positive gevinster på flere plan.

– Politikerne snakker ofte om mer politi, men vi må begynne før. Vi skal ikke være brannmenn, vi skal være forebyggere. Når vi jobber på tvers, sparer vi også penger, sier Barlie.

Hun viser til et konkret eksempel.

– Vi har to ansatte som jobber tett med barnevernet i enkeltsaker. Det gjør at ungdommene kan bli boende hjemme i stedet for å plasseres på en barnevernsinstitusjon. Det gir store besparelser, både menneskelige og økonomiske, sier hun.

Et tett samarbeid bidrar også til mer helhetlig oppfølging.

– Vi setter barnet i sentrum og finner ut hva hver tjeneste kan bidra med. Når alle snakker sammen, får vi til mer, sier hun.

Risiko kontra beskyttelse

Mange familier på Mortensrud bor trangt, og klubben har blitt et viktig tilbud.

– Klubben betyr mye for mange barn og unge i området. Det er et sted å være etter skoletid og på kvelden, sier Barlie.

Gulbrandsen mener samarbeidet også reduserer behovet for tiltak.

– Flere barn blir boende hjemme med familiene sine, får hjelp til å mestre skolen og holde seg unna kriminalitet. Det handler om relasjoner hele veien. Vi ser også at saksbehandlerne nå har kortere vei til miljøarbeiderne og utekontaktene. Samarbeidet er mye tettere enn før.

Hun viser til hvordan beskyttende faktorer kan endre livsbaner.

– Det er mye som har gått galt før en 13-åring havner i sentrum med en håndgranat i lomma. Hvis vi fyller på med trygge voksne, venner, skole og fritidstilbud, kan det gå bra. Når slike faktorer mangler, øker risikoen for å havne utenfor. Dette er en del av hvordan vi vurderer barnas situasjon – vi veier risiko mot beskyttelse, sier hun.

Barlie peker på at fleksibilitet er en styrke.

– Når vi kjenner hverandre godt, kan vi være kreative. Hvis barnevernet forteller om en ungdom ikke har planer for sommeren mens saksbehandleren har ferie, har vi kanskje en utekontakt som skal jobbe hele sommeren, og så kobler vi dem sammen, sier hun.

Kursendring

Etter flere år med Innsats Mortensrud er erfaringene tydelige.

– Dette er forebygging i praksis. Det gir en helhetlig tankegang i bydelen og gjør at barna blir sett på flere arenaer. Hvis barn og unge blir sett og fanget opp på klubben, så kan det hende at de ikke kommer til meg. Det er nettopp det vi ønsker, sier Gulbrandsen.

Barlie mener arbeidet må videreføres, også etter at prosjektperioden avsluttes.

– Det er ofte når vi begynner å se resultater at prosjektmidlene tar slutt. Men strukturen ligger der, og erfaringene vi har fått, må vi bygge videre på, sier hun.

– I dag er det omtrent aldri hendelser på skolene og på klubben, men politiet melder om ting som skjer mellom disse arenaene. Da må vi fange opp det rommet. Flere tilbud, tettere samarbeid og arenafleksibilitet gjør rommet mindre. Vi har både feilet og lyktes underveis i Innsats Mortensrud-prosjektet, men vi har lært mye. At vi har eid prosjektet selv, i samarbeid med Utdanningsetaten, har gjort det mulig å justere underveis. Håpet er at prosjektet har ført til varige resultater, legger Trine Barlie til.