Helse og omsorg

Økt behov for egnede boliger for personer med rusproblemer

Rapporten «Helhetlig russtatistikk» viser hvor mange personer i Oslo som får tjenester på bakgrunn av rusproblemer. Tall fra 2025 viser at det er økende antall personer med behov for egnet bolig.

Aktuelt / Publisert: 08.05.2025

Av Velferdsetaten

Illustartsjonsbilde med folk som lager en pil. Bildet er brukt som forsidebilde på rapporten Helhetlig russtatistikk
Det er økt behov for tilpassede boliger for personer som sliter med rus i Oslo. Bilde: iStock photo.

Her finner du rapporten "Helhetlig russtatistikk vår 2025"

Bydelene gjennomførte boligbehovskartleggingen i november 2024 og registrerte totalt 1 109 husstander med rusproblemer eller rus- og psykiske helseproblemer som har behov for kommunal hjelp til å skaffe bolig. Dette er 115 flere enn i 2022. Av de 1 109 husstandene har 314 rusproblemer og 795 rus- og psykiske helseproblemer. 77 prosent er helt uten bolig, mens resten trenger kommunal hjelp for å skaffe bolig.

Økt behov for samlokaliserte boliger for personer med rus- og psykiske helseproblemer

Det har vært et økende behov for flere samlokaliserte boliger til personer med rusproblemer og rus- og psykiske helseproblemer. I 2019 var det behov for 114 samlokaliserte boliger med personalbase, og i 2024 var dette økt til 556. Flest personer med behov for samlokaliserte boliger med personalbase finnes i bydel Gamle Oslo, og færrest i bydel Ullern. En av fire med behov er kvinner.

Bilde av en bolig med to gule dører og teknisk rom i midten. Boligen ligger på Ljabruveien 4 i Oslo.
Det er økt behov for samlokaliserte boliger med base slik Velferdsetatens boliger på Ljabruveien. Bilde: Liz Palm/Oslo kommune.

Bruk av VELs rusinstitusjonsplasser

Som en del av Temaplan for Oslo kommunes rusinstitusjoner har flere institusjonsplasser, særlig rusfrie, blitt avviklet. Til tross for dette er det fortsatt ledig kapasitet ved noen institusjoner. Det er lav etterspørsel etter plasser ved ressurssentre, men høy etterspørsel etter plasser for personer med alvorlige og langvarige rusproblemer, ofte i kombinasjon med somatiske og/eller psykiske helseproblemer.

Flere personer med alvorlige og langvarige rusproblemer samt helseutfordringer

Tilbakemeldinger fra ansatte ved rusinstitusjoner og bydeler viser at en større andel av beboerne i VEL har alvorlige og langvarige rusproblemer i tillegg til psykiske og somatiske helseutfordringer. Vurdering av behov for somatisk- og psykisk helseoppfølging og økning i antall alvorlige hendelser tilsier at det er en reell dreining i målgruppe. Mer potente rusmidler og blanding av ulike rusmidler gjør også at flere opplever kortvarig eller langvarig forverring av psykisk helse.

Prindsen mottakssenter
Økt pågang ved Brukerrommet på Prindsen. Bilde: Liz Palm/Oslo kommune.

Økt pågang ved Brukerrommet på Prindsen

Ved Brukerrommet på Prindsen mottakssenter var det i 2024 945 personer som gjennomførte nesten 52 000 inntak av rusmidler, en økning på 9 000 fra året før. Over 17 000 av inntakene var per inhalasjon, særlig kokain. Antall ikke-dødelige overdoser gikk ned til 114 i 2024.

Stabilt antall personer i tverrfaglig spesialisert rusbehandling

Antall personer som får behandling i tverrfaglig spesialisert rusbehandling har vært stabilt de siste årene, med nesten 5 000 personer i behandling, hvorav 30 prosent i døgnbehandling. I 2024 var det 1 437 personer i Legemiddelassistert rehabilitering (LAR), en nedgang på 200 fra 2021.

Heroinassistert behandling, et forsøksprosjekt fra 2022 til 2026, hadde 49 aktive pasienter i april 2024. Totalt har 88 pasienter vært inkludert i prosjektet, noe som er lavere enn estimert.

Bilde av Oslo tingrett tatt forfra på kvelden.
Det er økende antall personer som blir dømt til tvungent psykisk helsevern. Bilde: Olav Helland/Oslo kommune.

Flere dømt til tvungent psykisk helsevern

Det er økt bekymring rundt flere personer i det åpne rusmiljøet med alvorlige og langvarige psykiske helseproblemer og aktiv rus. Et høyere antall personer er dømt til tvungent psykisk helsevern, og etter opphold på døgn blir stadig flere utskrevet til dom tvungent psykisk helsevern uten døgn. Flere har alvorlige og langvarige rusproblemer, der bruk av rusmidler er antatt å være en alvorlig risikofaktor for ivaretagelse av samfunnsvernet. Dette utgjør ikke nødvendigvis så mange mennesker, men tilrettelagte, omfattende og ofte heldøgns kommunale tjenestetilbud er nødvendig.

To ansatte på legevakten i Oslo ikledd hvite klær går bortover en gang. Vi ser personene bakfra.
60 prosent av alle pasienter som er dømt til tvungent psykisk helsevern tilhører Helse-Sør-Øst. Bilde: Nikolai Kobets Freund.

Helse-Sør-Øst har størst antall pasienter dømt til tvunget psykisk helsevern

Det er økende antall personer som blir dømt til tvungent psykisk helsevern. Videre er det også flere som blir utskrevet fra tvungent psykisk helsevern døgn til tvungent psykisk helsevern uten døgn. Dette krever godt samarbeid mellom kommune/ bydel og spesialisthelsetjenesten. Av de 398 personene som var under dom til tvungent psykisk helsevern ved årsskiftet pr 31.12.2024, var 237 i Helse- Sør-Øst, noe som utgjør 60 prosent av alle pasienter som er dømt til tvungent psykisk helsevern.

Ved utgangen av 2024 var det ved Oslo universitetssykehus 31 pasienter under gjennomføring av en dom til tvungent psykisk helsevern, derav 25 med døgnbehandling. Ved Lovisenberg var antallet 24 pasienter derav fem med døgnbehandling, mens ved Diakonhjemmet var det tre pasienter alle uten døgnbehandling. Ved Akershus universitetssykehus var det 34 pasienter, derav 13 pasienter i døgnbehandling. Det fremkommer ikke av årsrapporten hvor mange av de dømte som har bosted i Oslo.

Dom tvungent psykisk helsevern kan enten gjennomføres ved at du bor i døgninstitusjon (tvungent vern med døgnopphold), eller ved at du bor hjemme eller i kommunal bolig eller institusjon, og møter til poliklinisk behandling/dagbehandling (tvungent vern uten døgnopphold) (Kilde Helsedirektoratet)