Nærhet som virker på Mortensrud

Innsats Mortensrud har hatt et nært samarbeid med Stenbråten, Klemetsrud og Mortensrud barneskoler og Lofsrud ungdomsskole for å bygge broer mellom skole, fritid og hjem.

– Vi har vært til stede på alle skolene i området, fra femte trinn og oppover. Målet har vært å være trygge voksne over tid, sier miljøterapeut Trine Bugge Bekkevad.

Miljøterapeutene har vært synlige i skolegårdene, på Mortensrud aktivitetshus etter skoletid og i ferietilbud, og har fulgt mange av de samme barna fra barneskolen og over til ungdomsskolen.

– I begynnelsen handlet det mest om å skape relasjoner, særlig til de mest sårbare. Vi ville tilby noe som var gratis og tilgjengelig, og være et bindeledd mellom skole og fritid. Etter hvert ble oppfølgingen mer målrettet og individuell, forteller Bekkevad.

– Vi skjønte raskt at vi måtte kjenne barna før de kom på ungdomsskolen. Der er de ofte mer skeptiske til nye voksne. Når de kjenner oss allerede fra femte trinn er det lettere å bygge tillit, legger hun til.

Voksne som heier

Sosiallærer Louice Lindholm-Larsen ved Stenbråten skole forteller at samarbeidet startet i det små – med Trine til stede i storefri.

– I starten var hun bare ute i skolegården for å bli kjent. Etter hvert inviterte vi henne inn på foreldremøter for å fortelle om fritidsklubben. Mange foreldre trodde klubben var et utrygt sted, så det var viktig å vise at det er ansatte i bydelen som jobber der, og at vi samarbeider tett, sier Lindholm-Larsen.

Elever ble invitert til klubben også i skoletiden.

– Da lærerne tok med seg elevene dit, fikk de et forhold til stedet. Det førte til at flere begynte å bruke klubben på fritiden, forteller hun.

Lærere har også spilt inn ønsker om egne jentegrupper med temaer som vennskap, grensesetting og tilhørighet fordi de har sett et behov for at jentene kan snakke om slike temaer i en trygg gruppe uten gutter til stede.

– Det er når vi jobber sammen at det virkelig skjer noe. Barna opplever at vi voksne kjenner hverandre og samarbeider, legger Lindholm-Larsen til.

Et eksempel er et barn/ungdom på barnetrinnet som Bekkevad har fulgt tett over tid.

– Trine har møtt hen ukentlig for å gjøre ulike aktiviteter. Skolen har gitt henne noen stikkord i forkant av disse møtene hvis det har skjedd noe spesielt som er ønskelig å snakke om – kanskje det faktisk har hindret at hen velger feil vei. Hen møter trygge voksne på flere arenaer som viser at man liker hen – vi er som nabokjerringene som følger med, sier Lindholm-Larsen.

– Hen er et godt eksempel på mange av ungdommene vi følger opp, de som ofte er litt i opposisjon til voksne. Plutselig får hen mange positive tilbakemeldinger – og det gjør en stor forskjell, forklarer Bekkevad.

Helhetlig støtte

Parallelt har Karoline Nordahl jobbet tett med foreldre som familieveileder.

– Noen ganger er barna også med i samtalene, men hovedsakelig jobber jeg med foreldrene. Vi tar utgangspunkt i bekymringer som lav skolemotivasjon, begynnende rusmisbruk eller tilknytning til uheldige miljøer, sier hun.

– Mange familier får hjelp lenge før det blir aktuelt å kontakte barnevernet. Hos oss er alt frivillig, og det senker terskelen for å be om støtte, legger hun til.

Nordahl beskriver hvordan hun og teamet samarbeider med skolen:

– Når skolen tar kontakt om et barn i en sårbar situasjon, diskuterer vi saken i teamet. Vi vurderer hva som er best oppfølging – kanskje det trengs familieveiledning, kanskje ikke. Det viktige er at frøet er sådd. Jeg kan også bruke kunnskap om hvordan det går med barnet på skolen og fritiden i veiledningen med foreldrene, uten å dele detaljer. På den måten skaper vi et helhetlig støtteapparat, sier hun.

Lønnsom innsats

Aktiviteter har vært sentrale for relasjonsbyggingen. Gjennom turer, kino, bowling, kanopadling og motorsenter-aktiviteter har barna fått oppleve mestring og fellesskap.

– Å klatre eller kjøre ATV gir en helt annen inngang til samtale enn å møtes på et kontor. Når man opplever mestring sammen, åpner barna seg på en helt annen måte, sier Bekkevad.

– Det er en helt uvurderlig måte å bli kjent med barn på. Samtidig viser det foreldrene at det finnes trygge voksne som kan bidra. Jeg kan koble foreldresamtalene med aktivitetene, sier Nordahl.

– For noen familier er det et enormt nettverk av hjelpere. Jeg er ikke fra barnevernet, men kan veilede og hjelpe foreldrene å navigere i systemet. Det gjør at de lettere tør å søke hjelp når de har bekymringer, forklarer Nordahl videre.

Et gjennomgående poeng fra alle i teamet er at arbeidet tar tid.

– Det vi har fått til nå, har tatt mange år. Vi har prøvd, feilet, justert – og nå begynner vi å høste fruktene av arbeidet, sier Bugge Bekkevad.

Nordahl er enig:

– Det er først når vi ser resultatene over tid at verdien blir tydelig. Disse barna hadde kanskje ikke fått den samme støtten uten prosjektet.

– Det er billigere å forebygge enn å reparere senere. Vi vet at tidlig innsats lønner seg – for barna, for familiene og for samfunnet, poengterer Lindholm-Larsen.

Sluttrapport for Innsats Mortensrud

Les hele sluttrapporten for Innsats Mortensrud