Innsats Mortensrud: Fra kaos til ro
Mortensrud er et helt annet sted å vokse opp enn for få år siden. Nøkkelen har vært tidlig innsats, tett oppfølging og samarbeid på tvers der barna er. På Lofsrud skole er hverdagen dramatisk endret.
Nytt fra bydelene / Publisert: 12.12.2025
Av Bydel Søndre Nordstrand
"Jeg liker Mortensrud fordi alt er så nært - butikker, skole og venner."
Innsats Mortensrud har vært et femårig prosjekt med mål om å styrke rus- og kriminalitetsforebyggende arbeid blant barn og unge på Mortensrud. Da prosjektet ble etablert i 2021 var utgangspunktet krevende. Bekymringene for ungdomsmiljøet var store, og både foreldre, skoler og bydel meldte om uro, utenforskap og mangel på trygge møteplasser. Oslo bystyre ba byrådet handle raskt og helhetlig – med strakstiltak og langsiktig innsats i tett samarbeid med lokalmiljøet.
Fem år senere er situasjonen en helt annen. Bak endringen ligger et omfattende forebyggingsarbeid i Innsats Mortensrud, i nært samspill med bydelen, skolene, Oslo sør-satsingen, frivilligheten og innbyggerne selv. Et nøkkelord for prosjektet har vært relasjoner – på tvers av roller. I sentrum står barna og ungdommene på Mortensrud. Et felles mål for alle involverte har vært å skape trygge og positive oppvekstmiljøer som gir dem et best mulig grunnlag for å holde seg unna rus og kriminalitet og fullføre skoleløpet.
Dystert utgangspunkt
Bakgrunnen for Innsats Mortensrud var et vedtak i Oslo bystyre i 2020. Der het det blant annet:
«Bystyret viser til at det ved utgangen av 2019 er store utfordringer i nærmiljøet på Mortensrud, både i og etter skoletid. Dette er utfordringer knyttet til blant annet sosiale forhold, kriminalitet og uro. Det haster å få løst situasjonen, og byrådet bes utforme en plan for både strakstiltak og langsiktige tiltak i samråd med bydelen, skolene og politiet.»
Som oppfølging av dette vedtaket avsatte byrådet i 2021 midler til nye forebyggende innsatser i Mortensrud-området. På bakgrunn av innspill fra Bydel Søndre Nordstrand og Utdanningsetaten ble det lagt fem strategiske grep til grunn for arbeidet:
- Øke tilstedeværelsen av trygge voksne på skolene og på fritidsarenaer.
- Mobilisere nærmiljøet og ressursene som finnes der, og sikre samordning.
- Sørge for at tjenestene er godt koordinert og treffer behovene til barn og unge.
- Identifisere særlige utfordringer for skolene i levekårsutsatte områder, og møte disse med målrettede tiltak.
- Byrådet avsatte fem millioner kroner det første året i økonomiplanperioden for å styrke det forebyggende arbeidet på Mortensrud. Det ble lagt opp til et tett samarbeid mellom skolene, frivilligheten, fritidsklubbene og idretten i området. I 2022 ble det gitt en ekstra tildeling på ytterligere fem millioner kroner, totalt ti millioner årlig ut økonomiplanperioden.
Trygghet og tillit
I 2021 ble innsatskoordinator for kriminalitetsforebyggende arbeid ansatt. I oppstartsåret besto teamet i tillegg av fem miljøterapeuter og utekontakter. Fra 2022 ble innsatsen utvidet fra seks til ti stillinger: Fire miljøterapeuter, tre utekontakter, én ruskonsulent og én familieveileder i tillegg til innsatskoordinator.
De ansatte i prosjektet har vært til stede der barn og unge faktisk er: I skolegården, på Mortensrud aktivitetshus, på idrettsbanen og ved senteret. Dette har gitt kontinuitet, trygghet og tillit. Over tid har de blitt kjente voksne som både barn og unge, foreldre og lærere er trygge på.
Samarbeidet med skolene har vært en viktig del av innsatsen. Til tross for noen innledende utfordringer, har samarbeidet utviklet seg over tid og bidratt til gode resultater. Lærere og rektorer har fått støtte i arbeidet med elever som trenger ekstra oppfølging. Elevene har møtt de samme miljøterapeutene både i skoletiden og på fritiden. Det har også bidratt til å skape trygghet og forutsigbarhet i overgangen fra barneskole til ungdomsskole.
Tilhørighet
Et annet viktig spor i prosjektet har vært å styrke samarbeidet mellom foreldre og bydel. I starten preget mistillit og avstand forholdet mellom mange foresatte og offentlige tjenester. Dette har gradvis endret seg i løpet av prosjektperioden. Foreldre har fått en tydeligere stemme og større eierskap til nærmiljøet. Flere deltar som natteravner, på idrettsarrangementer og foreldremøter. For mange har terskelen for å ta kontakt med bydel eller politi blitt lavere – fordi de nå kjenner menneskene bak rollene.
Mortensrud aktivitetshus har vært selve hjertet i Innsats Mortensrud. Her har barn og ungdom fra skolene møttes etter skoletid. Aktivitetshuset har vært både fritidsklubb, trygg base og læringsarena. Her kan barna være seg selv, bygge vennskap på tvers av skolegrenser og møte voksne som ser dem og heier på dem.
Samarbeidet mellom klubb, skole og bydel har gjort det mulig å følge opp ungdom helhetlig. Når utfordringer har oppstått, har det vært kort vei til felles løsninger. Denne måten å jobbe på – med lav terskel, felles forståelse og åpen informasjonsflyt – har vært en suksessfaktor gjennom hele prosjektperioden.
Kultur for samarbeid
Innsats Mortensrud har også handlet om å koble sammen krefter som har vært med på å skape aktivitet, tilhørighet og trygghet. Samarbeidet mellom det offentlige og frivilligheten har blitt mer strukturert og preget av gjensidig respekt. I stedet for å konkurrere om de samme barna, utfyller man nå hverandre – med et felles mål om å styrke nærmiljøet.
En viktig gevinst av prosjektet har vært den styrkede koordineringen mellom bydelens tjenester og Utdanningsetaten. Tidligere kunne ulike systemer og nivåer skape misforståelser og dobbeltarbeid. Gjennom Innsats Mortensrud har man utviklet faste strukturer for samarbeid, felles språk og en større forståelse for hverandres roller. Dette har gjort innsatsen mer treffsikker og effektiv – og bidratt til å bygge en felles kultur for forebygging og samhandling.
Varige relasjoner
Innsats Mortensrud viser at forebygging ikke først og fremst handler om tiltak, men om tillit. Om relasjoner som varer over tid. Om trygge voksne og barn og unge som opplever å ha et sted å gå, noen å snakke med og et fellesskap å være en del av.
Resultatet er blant annet færre bekymringssaker, mindre kriminalitet, bedre kommunikasjon mellom skole og bydel, høyere søkertall til Lofsrud skole og økt engasjement blant foreldre.
Prosjektperioden er avsluttet, men arbeidet fortsetter. Strukturene, relasjonene og erfaringene som er bygget opp, skal leve videre i bydelens ordinære arbeid.
I sluttrapporten kan du lese mer om hvordan Innsats Mortensrud har jobbet, om utfordringer og erfaringer, suksesshistorier og læringspunkter som også kan være nyttige for andre som skal i gang med tilsvarende satsinger.
Da Innsats Mortensrud startet, var hverdagen på Lofsrud skole preget av uro og store utfordringer. I dag beskriver både ansatte og elever en helt annen virkelighet.
– Jeg begynte her 1. desember 2019, og da var det fullstendig kaos. Elever søkte seg bort, sivilpolitiet hadde kontor på skolen, lærere sa på Dagsrevyen at det var farlig å jobbe her, og foreldre skrev bekymringsbrev til Utdanningsetaten. Det var rett og slett krise. Spørsmålet vi stilte oss var hva som skulle til for å løfte hele området, forteller rektor Trond Nilsen.
Skolen søkte midler fra Oslo kommune for å starte et team som skulle følge elevene på både barneskole, ungdomsskole og fritidsklubb.
– Hvis du vil at ungdom skal høre på deg, må du bli kjent med dem mens de er barn. Det er hele nøkkelen. Derfor var vi opptatt av at de samme voksne skulle følge barna på alle arenaer, sier han.
Dette ble utgangspunktet for Innsats Mortensrud.
Prematurt tilbud
Et av de første tiltakene var å etablere et meråpent-tilbud på skolen. Det ble ingen umiddelbar suksess.
– Vi startet med en elevgruppe som rett og slett ikke kunne oppføre seg, og det var ikke mange nok folk som kunne passe på, forteller Nilsen.
Seksjonsleder Trine Barlie ved Mortensrud aktivitetshus husker godt de første meråpent-kveldene.
– Vi måtte nærmest stå som dørvakter. Det var prematurt å tro at det var veien å gå, fordi vi ikke hadde etablert relasjoner til ungdommene, sier hun.
I dag drives meråpent-tilbudet i regi av skolen, mens miljøterapeutene i prosjektet ofte stikker innom.
– Nå kan vi åpne dørene uten problemer. Det er ingen som ødelegger, og ingen som stjeler. Vi er på et helt annet sted, sier Nilsen.
Ser resultater
I løpet av prosjektperioden har elevtallet ved Lofsrud skole økt fra 360 til 440.
– Et resultat av prosjektet er at skolen har fått bedre omdømme, og at vi har fått tilbake mange av de mest ressurssterke barna som tidligere søkte seg til andre skoler. Det gjør noe med hele miljøet. Vi er en mye mer sammensatt skole nå enn før, sier Nilsen.
Han forteller at det er slutt på «velkomstbank» blant nye elever, som tidligere var et problem.
– Jeg har ikke hørt ett ord om det på to år. Det sier litt om endringen.
Også på Mortensrud aktivitetshus er situasjonen helt annerledes enn for få år siden.
– Nå har vi besøkstall som vi aldri har sett før. Forrige torsdag hadde vi hundre juniorer innom på ettermiddagen, og på fredag kveld nesten åtti ungdommer – og masse jenter! Vi har prøvd utallige varianter med jentekvelder uten å lykkes, men nå fungerer det. Det tar tid å bygge kultur, men nå ser vi resultatene, sier Barlie.
Både Nilsen og Barlie peker på relasjonsarbeid som den største suksessfaktoren.
– Skolen er den viktigste arenaen for å nå alle foreldre. Det handler ikke bare om relasjoner til barn og unge, men også mellom samarbeidspartnerne. Når elevene begynner i åttende klasse, kjenner miljøterapeutene dem allerede. De vet hvem som trenger litt ekstra støtte, og kan gi skolen beskjed om det. Det gjør en enorm forskjell, sier Barlie.
Økt tillit
Nilsen mener det er vanskelig å peke på én enkelt årsak til endringen.
– Det er vanskelig å si akkurat hva som skyldes Innsats Mortensrud-prosjektet, men det er helt klart at samarbeidet har vært avgjørende. Ungdommene møter trygge voksne på mange arenaer – folk som bryr seg. De har lært at voksne er ok, sier han.
Han mener dette har endret både ungdommenes og foreldrenes forhold til skolen og politiet.
– Etter hvert ble både politiet og skolen sett på som samarbeidspartnere. Foreldrene forsto at politiet ikke bare var der for å straffe, men for å hjelpe. De kunne gi råd – som at hvis barnet ditt plutselig har en jakke til 7000 kroner og det ikke er du som har kjøpt den, bør du stille spørsmål. Politiet kom inn tidlig, mens ungdommen fortsatt var i startfasen, og ikke først etter at de hadde gjort noe alvorlig. Det har vært en suksessfaktor, sier Nilsen.
Lærerne sender jevnlig positive SMS-er til elever og foresatte og har elevsamtaler ukentlig. Det har også bidratt til at tilliten mellom hjem og skole har vokst.
– Flere foreldre med minoritetsbakgrunn er opptatt av ære, og prøvde tidligere å skjule barnas problemer for å beskytte familien. Nå tør de å si fra. De ringer oss hvis barnet ikke kommer hjem om kvelden, eller hvis de finner noe bekymringsfullt i sekken, forteller Nilsen.
Han beskriver en skolehverdag der alle vet at de voksne samarbeider.
– Elevene vet at hvis de gjør noe galt, så får vi vite det dagen etterpå. Enten via miljøterapeutene, lærerne eller gjennom elevsamtalene, sier Nilsen.
Solid grunnmur
Nilsen og Barlie understreker hvor lønnsomt tidlig innsats faktisk er.
– Aftenposten har sett på kriminalitetsstatistikk for tidligere elever her. 13 prosent av guttene som var elever ved Lofsrud skole mellom 2013 og 2018 hadde blitt dømt i retten. Hvis det er starten på et liv i kriminalitet og vi ser på livsløpskostnadene av det for samfunnet, snakker vi om titalls millioner per person, sier Nilsen.
I dag ser tallene dramatisk annerledes ut.
– Du bygger ikke tak før du har en grunnmur. Forebygging er det viktigste – både for ungdommene og for samfunnet. En institusjonsplassering koster flere millioner i året. Den summen kan lønne mange miljøterapeuter. Det er rett og slett samfunnsøkonomisk smart å forebygge, påpeker Barlie.
Nilsen har sett mange ungdommer bli plassert på institusjon i løpet av sin karriere i Oslo-skolen.
– Jeg har aldri sett en ungdom komme tilbake bedre enn da de dro. Innsatsen må skje mens de fortsatt har nettverk og tilhørighet her.
Han forteller om en gjeng ungdommer som for få år siden var i ferd med å skli ut.
– Vi tok tak tidlig, sammen med politi, foreldre og miljøarbeidere. De ble sett, fulgt opp og fikk støtte. Det ble aldri noen gjeng. De gikk ut i fjor som et helt nydelig kull, forteller han.
Enorm forskjell
Samarbeidet mellom Lofsrud skole og Mortensrud aktivitetshus har vært tett de siste årene, selv om Nilsen og Barlie ikke alltid er enige.
– Jeg mener at skolen burde hatt styringsrett på ressursene i slike prosjekter. Vi kjenner barna best og ser dem hver dag, sier Nilsen.
– Jeg er ikke nødvendigvis helt enig i det, men jeg vil gjerne skryte av samarbeidet vårt. Vi har turt å være ærlige med hverandre underveis. Uansett om Trond og jeg er enige eller ikke, har vi et felles ansvar. Og vi må løse det på ledernivå, poengterer Barlie.
Begge er enige om at Mortensrud er et helt annet sted å vokse opp i dag enn for fem år siden.
– De første årene var tøffe – det var ikke sånn at kriminaliteten forsvant over natta. Nå er skolehverdagen rolig. Forskjellen er enorm, sier Nilsen.
– Når jeg ser hundre barn på klubben en torsdag kveld – mange av dem jenter som før holdt seg unna – da vet jeg at vi har fått til noe viktig, sier Barlie.
– Vi ser hva som virker. Nå må vi bare fortsette å bygge videre på det, sier Nilsen.
"Det er fint at politiet og lærerne kjenner oss og snakker med oss vanlig, ikke bare hvis vi har gjort noe galt."
- Område i Bydel Søndre Nordstrand sør i Oslo.
- Boligbyggingen skjøt fart på midten av 1980-tallet, med Mortensrudgrenda og Lofsrud som de største prosjektene.
- I 1998 ble Mortensrud endestasjon for Østensjøbanen. Året etter åpnet kjøpesenteret Senter Syd.
- Området har tre barneskoler – Mortensrud, Stenbråten og Klemetsrud – samt Lofsrud ungdomsskole.
- 11 290 innbyggere føler tilhørighet til Mortensrud (delbydel Mortensrud + 4 av grunnkretsene i delbydel Bjørnerud).
- 5382 innbyggere (2025), med jevn befolkningsvekst det siste tiåret.
- 23 prosent av befolkningen er under 18 år.
- 5,1 prosent av familiene har tre eller flere barn (Oslo-gjennomsnittet er 2,5 prosent).
- En høyere andel enn i Oslo for øvrig har lav utdanning, lav inntekt, ikke fullført videregående skole eller står uten arbeid.
- 7,3 prosent av innbyggerne opplever å bo trangt.
- Det pågående Mortensrudprosjektet omfatter blant annet bygging av ny skole, sykehjem og omsorgsboliger.
Kilde: Oslo kommune/Bydelsfakta, Wikipedia
- Varighet: 2021–2025.
- Ansvar: Bydel Søndre Nordstrand og Utdanningsetaten, Oslo kommune.
- Bakgrunn: Initiert etter bystyrevedtak som pekte på utfordringer på Mortensrud knyttet til sosiale forhold, kriminalitet og uro.
- Hurtigkartlegging (HKH) 2020–2021 identifiserte behov blant ungdom 12–25 år, med vekt på sårbare ungdommer og ungdom i kontakt med kriminalitet og rus.
- Formål: Styrke forebyggende arbeid mot rus og kriminalitet, bygge tillit og relasjoner, og legge til rette for trygge og inkluderende oppvekstmiljøer.
- Finansiering: Første tildeling på fem millioner kroner det første året i økonomiplanperioden 2021–2024. I 2022 ble det gitt en ekstra tildeling på ytterligere fem millioner kroner, totalt ti millioner årlig ut økonomiplanperioden.
- Bemanning: Totalt 10 stillinger (utvidet i 2022 med fire nye stillinger):
- Én innsatskoordinator.
- Fire miljøterapeuter.
- Tre utekontakter.
- Én ruskonsulent.
- Én familieveileder.
- Arbeidsområder: Skole, fritid og nærmiljø.
- Hovedbase: Mortensrud aktivitetshus, som fungerer som nav for aktiviteter etter skoletid og som kontaktpunkt for barn og ungdom på tvers av skolene Mortensrud, Stenbråten, Klemetsrud og Lofsrud ungdomsskole.
- Kjerneoppgaver:
- Bygge tillit og langvarige relasjoner mellom barn, unge og trygge voksne.
- Styrke samarbeid mellom skoler, foreldre, bydel og frivillige aktører.
- Koordinere forebyggende tiltak og tjenester på tvers av etater.
- Individuell oppfølging av elever og familier i samarbeid med skole og øvrige tjenester (ca. 25 enkeltelever fulgt opp fra 2024).
- Mobilisere foresatte og FAU-ledere for deltakelse i lokalmiljø og aktiviteter.
- Skape møteplasser og fritidstilbud etter skoletid, inkludert aktiviteter i ferier.
- Delta i bydelsdekkende kriminalitetsforebyggende arbeid og oppsøkende arbeid med ungdom som beveger seg i utsatte miljøer.
Kilde: Bydel Søndre Nordstrand/Innsats Mortensrud 2021–2025
