Livet på Lassonløkken lokket Kristian tilbake

Lassonløkken tilbyr menn med langvarige og alvorlige rusproblemer og psykiske lidelser hjelp til å få en mer stabil livssituasjon og bedre livskvalitet. For noen kan målet være å motta rusbehandling i etterkant av oppholdet, mens andre gjerne vil mestre hverdagen.

Bruk meg som potet

Sørlendingen har nærmest hatt alle roller på institusjonen: tilkallingsvikar, helgestilling, vikar, sosialterapeut og sosialkonsulent. Etter et opphold på Vestlandet i 2019, spurte han daværende ass. institusjonssjef Espen Paulsen om å få komme tilbake.

− Gjerne som «potet». Det viktigste var å få jobbe på Lassonløkken.

Etter hvert fikk han fast stilling. Og da Paulsen rykket opp til stillingen som institusjonssjef i 2023, ble Kristian nestkommanderende.

Lassonløkken = magisk

Kristian motiveres av det konkrete og meningsfulle arbeidet med mennesker. Å følge opp beboere over tid og se resultater. Å jobbe med komplekse saker. Han kunne aldri tenke seg en tilværelse som byråkrat.

− Du blir en aktiv del av livet til beboerne. Du vet hva som må gjøres, hva som forventes av deg. Det legges lite imellom.

− Hva er så unikt med Lassonløkken?

− Stedet er magisk. Jeg fikk aldri den samme entusiasmen på andre arbeidsplasser. Da jeg kom tilbake, møtte jeg de samme gode kollegene -det føltes som om jeg alltid hadde jobbet her.

Omgivelsene på institusjonen i Homansbyen bidrar også til velværet. Du kan se på vinduene at deler av det okergule bygget er gammelt, faktisk er det verneverdig. Tidligere fungerte den opprinnelige delen som kunstnerboligen til Christian Krogh, før Oslo kommune arvet bygget tidlig på 1900-tallet.

Kommer tett på folk

Nå jobber han mindre brukernært, men holder fortsatt en viss oversikt gjennom de ansatte.

− Siden jeg ikke følger opp en beboer fra dag til dag, mister jeg sammenhengen. Jeg kan ikke gå like dypt inn og følge opp en hendelse, jeg må prioritere andre oppgaver.

Oppdaget nye sider ved seg selv

Som ass. institusjonssjef opplever Kristian stor tillit og handlingsrom, og han kan forme rollen sin litt på egen hånd. Han oppdaget også nye sider ved seg selv i stillingen.

− Jeg visste ikke at jeg likte så godt å organisere og holde orden i systemer. Jeg har også lært mer om Velferdsetaten og er tettere på de andre institusjonene. Det er spennende å se spesialiseringen som skjer nå, og vår plass i Oslo kommune.

Viktig å forenkle kontakt med pårørende

Kristian er også pårørendeansvarlig på Lassonløkken og holdt nylig et innlegg på Pårørendekonferansen.

− Hva kan du tilføye om pårørendearbeid som du ikke fikk sagt i presentasjonen?

− Det er viktig å forenkle og normalisere kontakt med pårørende, og samarbeide med de som vi gjør med andre aktører som NAV, tannleger, leger og behandlere.

Ifølge Kristian handler det mer om å være en pådriver enn å bruke nye verktøy - de finnes allerede.

Fra bass til barn

Før han ble småbarnsfar, spilte Kristian bassgitar i flere band. Der la han vekk arbeidsøkten og fikk ut dagens dont på strengene. Nå tar barna all oppmerksomhet, det finnes ikke tid til verken band eller å tenke på jobben på Lassonløkken.

− Å ha tid med barna er det mest givende jeg har opplevd på fritiden. Akkurat nå går det fint an å kombinere foreldrerollen med jobb. Jeg føler meg veldig heldig.

Les mer om Lassonløkken her