Deler matminner

Tanken bak kokeboka er knytte menneskene på Holmlia tettere sammen gjennom å dele oppskrifter og historier. Mange har sterke minner knyttet til enkelte matretter, og deres historier er hovedpoenget med boka. Kokeboken ligger også tilgjengelig på nettet.

Prosjektleder for områdeløft Holmlia senter Inger Aguilar har deltatt i hele prosessen fra ideen oppsto og til det ferdige resultatet.

– Vi trengte hjelp til å komme i kontakt med mennesker som hadde lyst til å fortelle sine historier og dele oppskrifter, og der har Saja Tawfiq og Josefin Diomande vært uvurderlige, sier hun.

Begge har vokst opp på Holmlia, og hadde et ønske om å gi noe tilbake til nærmiljøet.

– Vi hadde et møte med Inger og spurte hvordan vi kunne bidra, og helt ut av det blå spurte hun om vi liker å lage mat. Vi ble veldig overrasket, for vi har kontoer på Instagram med matlaging og baking som tema. For oss var det midt i blinken å bidra til å lage ei kokebok fra Holmlia, sier Tawfiq.

Kokeboka er en del av prosjektet HOMElia, som i tillegg består av en fotoutstilling, et lappeteppe og en rød benk. HOMElia er et samarbeid mellom beboere på Holmlia og lokale kunstnere i regi av delprogram nærmiljø i Oslo Sør-satsingen.

Snekret oppskrifter

Via jungeltelegrafen fikk Saja og Josefin etter hvert kontakt med flere som ønsket å bidra. De besøkte dem hjemme og observerte mens de laget maten.

– Den største utfordringen var at ingen brukte oppskrifter – det var bare en dæsj med ditt og en klype med datt – så vi måtte be dem om å måle og veie ingrediensene mens vi noterte for harde livet. Etterpå dro vi hjem og laget rettene selv for å teste om vi hadde fått med oss alt, forteller Tawfiq. Hun snakker varmt om alle kjøkkenmøtene med menneskene på Holmlia, fylt med god mat og rørende historier om hvorfor de har spesielle minner knyttet til retten de serverte. Tawfiq har selv bidratt med en oppskrift på kurdisk dolma.

– Første gang jeg laget det smakte det gjørme! Det var id og onkelen min og jeg var de eneste som var i Norge mens resten av familien var i Irak. «Hvor vanskelig kan det være?», tenkte jeg og inviterte ham på id-måltid. Det endte med at vi spiste ostesmørbrød, ler hun, og legger til at hun i dag lager perfekt dolma.

Lokal ildsjel

En annen bidragsyter i boka er Fredrick Makosir, som er godt kjent for mange på Holmlia gjennom sitt brennende engasjement for barn og unge, idrett, parsellhagen og Vær Stolt-festivalen. I boka deler han oppskriften på stekt tilapia med kachumbari og ugali.

– Jeg vokste opp i trange kår hos min bestemor i Kenya, og ved helt spesielle anledninger serverte hun tilapia, som er en fisk fra Victoriasjøen. Jeg klarte faktisk å finne frossen tilapia i en butikk på Holmlia, og inviterte tre venner på middag, forteller han.

Kvelden endte med at 16 venner og venners venner samlet seg rundt bordet.

– Selv om vi hadde lite å rutte med i min barndom, sa bestemor alltid at vi måtte lage litt ekstra mat i tilfelle noen kom innom. Den innstilingen har jeg tatt med meg videre, og hjemme hos oss er det alltid plass til flere rundt bordet, forteller han.

Fotograf Iffit Qureshi fotograferte og filmet Fredrick og flere andre bidragsytere mens de tilberedte måltidene, og bildene hennes viser begeistringen og matgleden som gjennomsyrer hele prosjektet.

– Den korteste veien til holmliafolks hjerter er via mat! Den kvelden jeg serverte min barndoms drømmemåltid føltes det som om jeg var tilbake i Kenya omgitt av storfamilien. Dette er ei viktig bok fordi den ikke bare handler om mat, men om mennesker. Fordelen med det store mangfoldet vi har her er at vi kan bli med på matreiser til hele verden uten å forlate Holmlia, fastslår han.

Universelt språk

Sahinde Altunbas jobber i ferskvareavdelingen i en dagligvarebutikk og er i ferd med å starte sin egen cateringbedrift med tyrkiske retter. Hun planlegger å ansette kvinner som står utenfor arbeidslivet, men ønsker å tjene egne penger. Ifølge henne finnes det mange hjemmeværende kvinner med stor matkompetanse på Holmlia.

I boka bidrar Altunbas med oppskrifter på tyrkisk linsesuppe, børek og aubergine med kjøttfyll.

– For meg handler mat først og fremst om å servere retter laget med kjærlighet til mennesker jeg bryr meg om. Jeg elsker når vi samles rundt bordet til et godt måltid, prat og hygge, sier hun.

– Da vi kom til Sahinde for å samle inn hennes oppskrifter hadde hun stelt i stand et fantastisk langbord med verdens beste mat. Mat er uten tvil et universelt språk som knytter mennesker sammen, sier Tawfiq.

Fest med smaksprøver

Når «Holmlia rundt bordet» lanseres 5. september inviteres naboene i tre sameier på Holmlia senter til taler og smaksprøver på plassen mellom blokkene. Alle får med seg hver sin bok, og etterpå fortsetter festen med te, banankake og holmliavafler i Nabohuset i kjelleretasjen. Lokalet driftes av bomiljøarbeider Magnus Ekholt-Fotland i Oslo Sør-satsingen, og har blitt en viktig møteplass i nærmiljøet. I boka deler han oppskriften på sin mors legendariske fiskegrateng.

– Jeg spurte min mor i mange år om å få oppskriften, men hun hadde den bare i hodet. Først i fjor fikk jeg den endelig. Min mor kan ikke lenger lage mat selv, derfor var det ekstra hyggelig å invitere henne på hjemmelaget fiskegrateng da jeg laget maten i forbindelse med boka, forteller han.

Magnus og familien har bodd på Holmlia i 16 år, men før det tilbrakte han flere år i utlandet, blant annet i England, Liberia og Sør-Afrika. Han er vant til å være omgitt av forskjellige kulturer og stortrives på Holmlia. Kjernen i alt arbeidet i områdesatsingen, blant annet med kokeboka og Nabohuset, handler om å bli enda bedre kjent med hverandre.

Ferdig vandret

I forlengelse av kokeboka er det planlagt flere matlagingskurs i Nabohuset, hvor beboere som har lyst kan lære bort sine beste matretter til naboene, og så spiser alle felles middag etterpå.

Førsteopplaget av boka er på 1500 eksemplarer. I tillegg til beboerne i de tre sameiene vil boka deles ut på konferanser og seminarer i bydelen.

Sahindes linsesuppe har allerede blitt et fast innslag på middagsbordet hjemme hos Inger Aguliar. Også Saja Tawfik har utvidet sitt middagsrepertoar etter arbeidet med kokeboka.

– Mannen min er i utgangspunktet ekstremt skeptisk til å smake på nye retter, men både han og barna våre elsker flere av rettene fra boka. Jeg er så glad for muligheten til å være en døråpner inn til kjøkkenet til mennesker på Holmlia, og for all varmen, historiene og den deilige maten vi har blitt møtt med i arbeidet med boka. Jeg har fått mange nye venner etter dette, sier hun.

Fredrick Makosir håper at «Holmlia rundt bordet» vil føre til at enda flere velger å bytte ut junk food med hjemmelaget mat.

– Mat er kultur, og med mangfoldet på Holmlia bidrar denne boka til å skape aksept og integrering. For meg er Holmlia et speilbilde på verden, og selv om jeg er innvandrer pleier jeg å si at jeg er ferdig vandret. På Holmlia har jeg funnet mitt hjem, og her blir jeg, fastslår han.