Bygger broer mellom hjem og skole

Foreldre i Osloskolen er mangfoldige, men likt for alle er at de er elevenes viktigste ressurs og ønsker det beste for sitt barn. Likevel er det ikke alltid lett for skolen å nå ut til alle, bygge tillit og skape et godt samarbeid. I Oslo har flere skoler gjennom oppvekstprogrammet i områdesatsingene testet ut nye metoder for å involvere foreldre.

Annike Løkås var tidligere rektor på Bjørndal skole, og ansvarlig for et nærmiljøskoleprosjekt med mål om å styrke skolens posisjon som knutepunkt i lokalmiljøet. I prosjektet ansatte skolen en skole-hjem-koordinator, og jobbet med blant annet holdninger blant personalet, møteplasser for foreldre og innholdet i foreldremøtene.

– Vi måtte endre hvordan vi ser på foreldrene, og anerkjenne at de er barnas aller viktigste ressurs. Det er vårt ansvar å møte foreldrene på en måte som gjør at de får tillit til oss. Vi begynte å ringe og invitere foreldre personlig til foreldremøter. De som ikke møtte opp, ble kontaktet og invitert på nytt. På møtene innførte vi krysslister hvor det er obligatorisk å sette seg opp på minst én aktivitet gjennom skoleåret. Det skapte en ny trygghet og et langt sterkere engasjement blant foreldrene, forteller hun.

Erfaringene fra Bjørndal tar hun med seg til Lusetjern skole hvor hun nå er rektor, og videreutvikler metodene for foreldreinvolvering.

Tettere bånd mellom skole og hjem

På Vahl skole har rektor Janne Thon Rehn og skole–hjem-koordinator Samira Abdi Muuse også testet ut nye måter å jobbe på i et nærmiljøskoleprosjekt.

– Vi spurte oss: Hva trenger familiene for at skolen og hjemmet skal jobbe tettere sammen?
Mange barn deltok ikke på fritidsaktiviteter, og oppmøtet på foreldremøter var lavt. Vi ville knytte familiene sterkere til oss, slik at både barn og voksne får tillit og relasjon til skolen, sier Rehn.

Prosjektet har testet ut flere konkrete tiltak, blant annet:

• Vahl GO: En satsing på fritid og fritidsaktiviteter. Nærmiljøteamet hjelper med påmelding, følger opp deltakelse, og sørger for at familier får støtte til klær og avgifter om nødvendig.
• Biblioteksutvikling: Skolen har pusset opp biblioteket og ansatt en bibliotekslærer på fulltid. Biblioteket er også åpnet for foreldre og barn på ettermiddager.
• Skole–hjem-samarbeid: Et eget kontor hvor foreldre kan komme med spørsmål og få veiledning, både lavterskel og mer avtalebaserte møter.

Skole–hjem-koordinatoren spiller en nøkkelrolle i dette arbeidet. At Samira Abdi Muuse snakker både arabisk, somali, engelsk og norsk er en viktig ressurs.

– Vi hjelper til med alt fra praktiske ting til å koble foreldrene til NAV, boligkontoret eller andre instanser. Mange synes det er tryggere å stille spørsmål til meg enn til læreren, for da kan de få svar på ting de ikke tør å ta opp i foreldremøtet – om ukeplaner, bruk av iPad eller barnehagetilbud. Skole–hjem-koordinatoren blir en brobygger mellom familier, skolen og kommunen, påpeker hun.

Bedre oppvekstvilkår

For både Bjørndal og Vahl skoler handler arbeidet med foreldreinvolvering om langsiktig satsing, ikke bare kortsiktige prosjekter. Flere av tiltakene er nå en del av skolenes ordinære drift.

– Prosjekter gir oss rom til å teste nye metoder, bygge modeller og prøve ut kreativt samarbeid. Men for å ha varig effekt trenger vi mulighetsrom for å jobbe langsiktig, poengterer Rehn.

Når skolen lykkes med å involvere foreldrene, merkes det både på trivsel og læring.

– Alt vi gjør handler om barna. Når foreldre engasjeres, får barna bedre vilkår – både på skolen og i fritiden. Det er det som til syvende og sist betyr mest, sier Løkås.

Hyggelig start

Foreldresamarbeidet handler også om å utnytte ressursene som allerede finnes i bydelen.

– Vi skal ikke konkurrere med eksisterende tilbud, men koordinere og informere. Skolen er den arenaen alle barna er på, og her kan vi koble ressurser og familier, slik at alle får like muligheter, sier Rehn.

Vahl skole har også arrangert ulike temakvelder, med innhold basert på foreldres ønsker. I tillegg har skolen satt i gang tiltak som avlaster foreldre og gjør det lettere å delta på skolens arrangementer.

– Vi har hatt besøk av representanter for blant annet Pedagogisk-psykologisk tjeneste og Barnevakten som har holdt foredrag. Vi tilbyr også barnepass og matservering på temakveldene, og har tolker på flere språk, opplyser hun.

Bjørndal skole har invitert til trinnvise skolefrokoster, hvor barn og foreldre starter dagen sammen rundt matbordet.

– Det har vært en fin anledning for helsesykepleier til å snakke om kosthold og hva matpakker bør inneholde, forteller Løkås.

Enorm ressurs

Resultatene taler for seg selv. På Vahl skole har for eksempel andelen barn som deltar i organiserte fritidsaktiviteter økt fra 14 til 72 prosent siden prosjektet startet.

På Bjørndal skole har man erfart at selv gratistilbud ikke alltid tas i bruk uten videre.

– For mange familier må tilbudene bringes nærmere brukeren. Skole–hjem-koordinatorene fungerer som den ekstra hånda som viser vei, forklarer og bygger bro mellom tilbud og familie, sier Løkås.

Oppslutningen på foreldremøter har økt betydelig på begge skolene. For barna betyr dette tryggere rammer, mer meningsfull fritid og bedre læringsforutsetninger.

– Det finnes en enorm ressurs i foreldregruppa, og når vi kobler dem på, kan vi sammen bygge noe som er bra for ungene. Ikke alle har like mange valgmuligheter, men likeverd handler om at alle kan velge den framtiden de ønsker seg. Av og til må vi bygge noen stillaser for å komme dit. Verdiskaping kan være så mye – også den ene ungen som plutselig er med på et fotballag, eller familien som begynner å gå på biblioteket sammen og låner bøker på sitt eget morsmål, legger Janne Thon Rehn til.