​​Elever skal få hjelp etter behov - ikke bare diagnose​

Med den tiårige strategien “Rom for alle. Osloskolens strategi for individuelt tilrettelagt opplæring” vil byrådet styrke tilretteleggingen på nærskolene, øke antall plasser i spesialtilbud, og legge om finansieringen, slik at barnets behov, ikke diagnosen, avgjør hvilke ressurser skolene får.

Over halvparten av familiene som søker tilrettelagt skoleplass i Oslo får avslag, flere skoler mangler fagkompetansen som trengs for å gi et godt tilbud, og lokalene er ikke godt nok tilrettelagt. Samtidig er dagens finansieringsmodell knyttet til diagnose, noe som kan føre til at elever uten «riktig» diagnose ikke får nødvendig hjelp. Det vil byrådet gjøre noe med.

– Det skal ikke være diagnosen som bestemmer om barnet ditt får hjelp. Det skal behovet avgjøre. Vi har møtt foreldre som bruker mye tid og krefter på å navigere i et system som ikke alltid er godt nok tilpasset barnas behov. Det vil vi snu nå, sier byråd for utdanning Julie Remen Midtgarden (H).

Bakgrunn: Et utdatert system

Antall barn med autismediagnose i Oslo har doblet seg de siste årene, og forventes å fortsette å øke. I dag er det bare tre spesifikke diagnoser som utløser ekstra finansiering til individuell tilrettelegging for skolen eleven går på. Barn og unge med andre utfordringer risikerer å falle utenfor. Ikke nødvendigvis fordi behovet er mindre, men fordi diagnosen ikke passer i systemets kategorier. Samtidig får over halvparten av søkerne til tilrettelagte tilbud avslag.

Foreldre beskriver et system der de er bekymret for at barna ikke får hjelp før de har fått en diagnose.

– Vi vet at tilbudet ikke er godt nok i dag. Det gjør vi noe med. Nå tar vi et helhetlig grep for å sikre at alle elever får et tilpasset tilbud, uansett hvor de går på skole, sier byråden.

Peker på tre hovedutfordringer

En gjennomgang av Osloskolen identifiserer tre områder der det er behov for forbedring:

1. Skolene klarer ikke å tilrettelegge godt nok

Mange skoler mangler spesialpedagogisk kompetanse og opplever at de får for lite støtte fra PPT (pedagogisk-psykologisk tjeneste som vurderer elevers behov og gir råd til skolene om tilrettelegging). Samtidig er samarbeidet med hjelpetjenestene ofte for komplisert.

2. For få plasser til elever med særskilte behov og skolebygg som ikke passer

Etterspørselen etter tilrettelagte tilbud øker raskt, særlig for elever med autisme, men kapasiteten henger ikke med. Mange ordinære skoler har heller ikke lokaler som gir gode nok forutsetninger for tilrettelegging, eksempelvis gjennom skjerming eller tilgang på grupperom.

3. Pengene treffer ikke godt nok

Dagens finansiering er knyttet til diagnose. Skoler har andre elever med store tilretteleggingsbehov de ikke mottar ekstra ressurser for å tilrettelegge for.

Strategien inneholder tre betydelige endringer

1. Kompetansen skal dit barna er

Nærskolenes forutsetninger for tilrettelegging skal bedres gjennom styrket spesialpedagogisk kompetanse, og bedre samhandling med aktører som PPT, bydelens tjenester og spesialisthelsetjenesten.

2. Flere spesialplasser og bygg som fungerer

Kapasiteten i tilrettelagte tilbud skal økes, og det skal sikres bedre fysisk tilrettelegging i skolen.

3. Pengene følger behovet, ikke diagnosen

En ny finansieringsmodell erstatter dagens diagnosestyrte system.

Byrådet vil blant annet løse det slik:

• Styrke skolene med økt spesialpedagogisk kompetanse
• Sørge for at PPT (pedagogisk-psykologisk tjeneste) er tettere på og bidrar mer direkte i oppfølgingen av elevene
• Prøve ut nye måter å organisere undervisningen på for å sikre bedre læring og inkludering i praksis
• Tilpasse skolebygg bedre for å møte elevenes behov
• Øke kapasiteten i spesialiserte tilbud
• Legge om finansieringen slik at ressursene i større grad følger elevenes faktiske behov

Les hele strategien her