Bydel Stovner satser på foreldre som ressurs i barns språkutvikling

Bydel Stovners «Språkstart» er et tilbud til familier med små barn som ikke går i barnehage. Dette har blitt en ordinær tjeneste i bydelen siden januar i år.

Mange familier er flerspråklige, og i «Språkstart» anerkjennes foreldrene som en avgjørende språkressurs gjennom å stimulere barnas morsmålsutvikling. Målet er å gi alle barn i bydelen like muligheter til god språkutvikling.

Helsestasjonen er navet i tjenesten, og allerede i svangerskapet får kommende foreldre en brosjyre med tips til hvordan man kan ha fokus på språkstimulering fra svangerskap til nyfødt når de kommer til kontroll hos jordmor.

– Foreldrene blir spurt om hvilket språk de har tenkt å snakke med barnet – hva som er deres «hjertespråk». Jordmor forteller om hvor viktig det er å snakke med og synge for barn i magen, fordi de gjenkjenner stemmer. Vi forsøker også å inkludere fedrene i disse samtalene, forteller helsesykepleier Firouzeh Azadnia.

Foreldrene får samtidig tilbud om en samtale med språkpedagog Gunn Marit Øygarden, som er på helsestasjonen én dag hver uke.

– Der får de med seg en «startpakke» med en kosekanin og enkle bildebøker, i tillegg til en brosjyre med tips. Jeg lytter til foreldrene, og selv om en del er litt undrende i starten er jeg overrasket over hvor raskt de får tillit. Ofte blir samtalen en bekreftelse på at det de allerede gjør er bra for barnets språkutvikling. I tillegg vet vi at barn som behersker morsmål godt har et bedre utgangspunkt for å lære seg andre språk sier hun.

«Språkstart» retter seg mot alle foreldre i bydelen som venter barn eller har barn opp til ett år, og til dem med barn mellom ett og to år som ikke går i barnehage.

Deler erfaringer

Tall fra Oslo kommune viser at Bydel Stovner har lavest barnehagedeltakelse i byen. Bydelen har store sammensatte levekårsutfordringer, og høye tall over tid for elever med vedtak om særskilt norskopplæring. Tidlig språkinnsats forebygger utenforskap senere i skoleløpet.

Flere studier viser at det språklige grunnlaget i småbarnsalderen har stor betydning for barns sosiale mestring, kognitive utvikling og læring senere i livet.

– Det er så viktig å forebygge gjennom å satse på barns språkutvikling, i stedet for å drive med brannslokking senere. I dette tilbudet er forskning og kunnskap samlet og strukturert, slik at alle familier får samme informasjon, påpeker Øygarden.

I tillegg til språkfokus i konsultasjoner på helsestasjonen og samtaler med språkpedagog, omfatter «Språkstart» også aktiviteter på helsestasjonen, ledet av ansatte i Åpen barnehage. Annenhver uke inviterer pedagogisk leder Ingrid Hagen til gruppesamlingen «Baby og bok» for foreldre med barn mellom fem og 11 måneder.

– Vi sitter sammen i en sirkel på gulvet, og starter ofte med en sang eller et instrument.

Deretter har vi en lesestund hvor vi leser tre bøker med ulike temaer, for å vise ulike måter bøker kan brukes på, forteller hun. Én aktivitetsbok kan for eksempel handle om kropp og bevegelse, én om dyrelyder og en annen om følelser.

– Gruppa er en fin modell-læringssituasjon hvor jeg fysisk viser foreldrene ulike måter å lese bøker på. Jeg opplever at mange foreldre leser for barna sine, men det er viktig å ikke ha for høye forventinger, presiserer hun.

Samlingen avsluttes alltid med et «bokbad» hvor bøker og baller helles i en stor haug som babyene får lov til å tumle rundt i.

– Imens får de voksne en mulighet til å prate sammen og dele erfaringer. Ofte blir foreldrene sittende en god stund etterpå, så det er tydelig at dette er en arena som treffer målgruppen godt, sier hun.

Foreløpig foregår samlingene parallelt på norsk og engelsk. Etter hvert vil de utvides med flere språk som tamil og urdu.

Trygg arena

Samarbeidet mellom helsestasjon, språkpedagog og Åpen barnehage er en suksessfaktor i «Språkstart».

– Det er tilnærmet full oppslutning om helsestasjonstilbudet i barnas første leveår. Helsestasjonen er ofte også det første kontaktpunktet med bydelen for nyankomne familier med små barn. Mange opplever helsestasjonen som en trygg arena, derfor er det veldig positivt at Gunn Marit kommer til oss. Jeg tror det gjør terskelen lavere for å takke ja til tilbudet om samtale med henne, sier Azadnia.

En bonuseffekt av «Språkstart» på sikt kan også være økt tillit til bydelens tjenester generelt, som dermed kan føre til økt rekruttering til barnehager.

– På gruppesamlingene informerer jeg også om Åpen barnehage-tilbudet. Én far fortalte at han syntes det var så fint å se barnet sitt være sosial med andre barn at han vurderte å søke om barnehageplass til høsten. Selv om «Språkstart» ikke handler om å få flere barn inn i barnehagen, kan det ha positive ringvirkninger, forteller Hagen.

Positiv respons

«Språkstart» bygger videre på forskingsprosjektet «Godt språk», som fremdeles pågår. I prosjektperioden har ansatte i bydelen deltatt på flere fagdager i samarbeid med bydelene Alna og Bjerke, med mål om å skape et felles erfarings- og kunnskapsgrunnlag. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) var samarbeidspartner, og sto for en god del av det faglige innholdet.

– Felles for disse bydelene er at de har mange flerspråklige familier, og det finnes veldig lite forskning rundt hva det betyr for barns språkutvikling. Derfor har det vært veldig positivt at dette har vært blant temaene på fagdagene, sier Øygarden.

– Det ble knust en del myter om flerspråklighet. En representant fra Deichman snakket om praktisk tilnærming til å lese bøker med små barn, og musikkterapeuter viste hvordan musikk kan brukes til et positivt samspill med små barn, tilføyer Hagen.

Responsen fra foreldre som har deltatt i «Språkstart» er overveldende positiv.

– En mor kom nylig til kontroll hos meg med sitt fjerde barn, og var strålende fornøyd med samtalen hun hadde hatt med Gunn Marit. Selv om hun har tre eldre barn, opplevde hun det som veldig bevisstgjørende, forteller Azadnia.