Voksenopplæring i hvordan lage drikkevann

Vi har bestemt oss for å avlegge jubilanten et besøk. De holder til inne i skauen bak skianlegget på Skullerudsletta.

Vi har ikke beregnet nok gangtid i slapset fra T-banen og opp, men blir heldigvis hentet på stasjonen av Michal Polcik – fagarbeider med mange års erfaring fra T-banedrift. Han har bare tre måneders fartstid i Vann- og avløpsetaten, men forteller at han allerede har rukket å bli veldig glad i arbeidsplassen i skogkanten. Og det skjønner vi, for inne i det koselige administrasjonsbygget, som for uinnvidde kan forveksles med Skullerudstua, blir vi tatt imot med kaffe og pepperkaker av noen av de andre som jobber her: Fagarbeiderne Tommy Ljunggren og Hoang Duc Nguyen, samt lærling Ulrik Røthe.

Vi får vite mye av disse kunnskapsrike ansatte, blant annet at:

• Råvannet kommer fra Elvåga
• fraktes i en fire km lang tunnel og 1000 mm stålledning fram til Skullerud
• Skullerud forsyner rundt 130.000 mennesker (ca. 10 % av Oslos befolkning)
• Skullerud leverer til Østensjø, Lambertseter, Søndre Nordstrand, Enebakk og Ski
• Når det er lite vann i Elvåga, forsynes disse områdene med drikkevann produsert på Oset (Maridalsvannet)
• Årsproduksjonen varierer mellom 100 og 400 liter pr. sekund + 40 l/s rejektvann (mer om rejektvannet senere).

Inspeksjon og vaktordning

Det er til vanlig åtte stykker som bemanner Skullerud: seks driftsoperatører pluss lærling og funksjonsleder. Fem inngår i vaktordningen som innebærer hjemmevakt fredag til fredag hver femte uke. Da må de rykke ut hvis de varsles av alarmer eller av overordnet vakt. Fysisk inspeksjon må uansett gjøres både lørdag og søndag. Det forteller Hoang, som vet det som er verdt å vite om Oslos vannbehandling. Han har vært ansatt i VAV siden 1987 og jobbet på anlegget helt siden åpningen i 1994, og før det igjen på det på Oset Vannbehandlingsanlegg som ligger ved Maridalsvannet.

Han forklarer at det er hastigheten på vannføringen som gjerne avgjør hyppigheten på utrykningene. Nå er det lav vannføring pga. nedtapping av Elvåga i forbindelse med damrehabiliteringen, og derfor ganske rolig. Ved høy vannføring er det gjerne flere utrykninger pga. pumpestopp eller feil på ventiler. Ellers overvåkes råvannsinntaket online og renseprosessen justeres deretter, får vi vite.

Å produsere drikkevann - kan det sammenlignes med et julebord?

Renseprosessen, ja. Det er lærling Ulrik Røthe som har fått den utakknemlige oppgaven å forklare den for oss ikke-teknologer. Han har gjort leksa si og gir meg et A4-ark der han har beskrevet prosessen. Tore forklarer at Ulrik etter bare tre måneders opplæring er godt på vei til å bestå fagprøven i kjemiprosess, som er et toårig løp. Det tviler jeg ikke på, men selv er jeg langt unna – etter hele ti år i VAV. Derfor gjengis i stedet Tores “sykepleierversjon” (fritt etter hukommelsen).

Den er kanskje ikke politisk korrekt, men desto enklere å huske:

Vannet som skal renses, er som kvinnelige sykepleierstudenter på det medisinske fakultets julebord. De strømmer fritt og planløst rundt. Helt til det tilsettes aluminiumsulfat i vannet, i vår lignelse: helt til det kommer mannlige legestudenter inn i lokalet. Da begynner de å “fnokke” seg rundt de potensielle ektemennene. Men virkelig fart i prosessen blir det ikke før det tilsettes polymer, dvs. alkoservingen begynner. Først da begynner fellingen for alvor; den såkalte direktefellingen.

Og nå er jeg så inne i tankegangen at jeg fortsetter på egenhånd: Uønskede elementer synker ned og blir til bunnslam – noe(n) resirkuleres og tas inn i råvannsinntaket igjen som rejektvann, andre kjøres rett til Bekkelaget avløpsanlegg (gammel jomfru).

Men prosessen stopper ikke der – det skal også kloreres og UV-behandles før det slippes ut på nettet. Det vet enhver influencer. Selv om de kanskje ikke vet at UV-stråling motvirker formering!

Spøk til side

Skullerud-vannet behandles etter alle drikkevannsforskriftens regler (med filter, UV og klor) og er underlagt et strengt prøveregime med ukentlige labprøver. Og selvsagt er det rutiner for avvikende prøver, som i sommer, da det ble besluttet å sende ut kokevarsel og stenge ned anlegget. Etterpå ble det kjørt Oset-vann, som krever mye manuell jobbing, forteller Hoang, som hadde vakt i den perioden.

Inn i det aller helligste

Vi er langt fra utlært etter den teoretiske gjennomgangen og får heldigvis en guided tour av Hoang og Ulrik i selve anlegget.

Råvannsinntaket fra Elvåga går med selvfall inn i anlegget, men kan også pumpes ved lav vannstand. Over pumpene troner en diger giraff! Det eksotiske dyret i kryssfinér er visstnok en levning fra den gang VAV holdt seg med kulturkonsulenter (altså før sikkerhetsregime som er nå)

Vi går videre i prosessen – og vi slipper å gå langt; på Skullerud er alt mye mer komprimert enn på Oset, selv om det er to produksjonslinjer, men med felles inntak og uttak. Råvannet tilsettes CO2 og deretter kalkoppløsning. Dette gjøres for å regulere pH slik at mineraler og urenheter lettere løses opp samt motvirker korrosjon i vannledningene. Aluminium tilsettes for koagulering, som danner fnokker. Polymer (et syntetisk produkt) brukes, som nevnt, som flokkulant og samler fnokkene. Det gjør at filtreringen, som skjer ved hjelp av filtralite (et keramisk produkt) og kvartssand i store bassenger, kan fjerne fnokkene lettere.

I disse bassengene er vannet fortsatt litt grumset. Det skyldes at det ennå er den del turbiditet – eller partikler – i vannet, forklarer Ulrik.

UV-behandlingen og kloreringen kommer til slutt. Og da er vi kommet til rentvannsbassengene. Det er fire stykker: to lavtrykksbasseng og to høytrykksbasseng. Det har ingenting med de metrologiske forholdene i Østmarka å gjøre, men med trykksonene de går til: Lavtrykksbassengene fører vann til Østensjø og Prinsdal, høytrykksbassengene Lambertseter, Søndre Nordstrand og Enebakk.

På vei ut rekker vi å si hei til fagarbeider Tommy Ljunggren som farer forbi på sparkesykkel. Så er omvisingen over, og vi skysses vi ned til T-banen av Michal.

Det har vært en lærerik ettermiddag hvor vi for alvor har fått øynene opp for hvor kompleks vannbehandlingen er og hvilken innsats som nedlegges for at vi skal få trygt, friskt vann i springen hver dag.

Tusen takk til alle i seksjon vannbehandling og gratulerer så mye med 30-årsdagen!

Tekst: Inger Johanne Sæterdal