Vil lette overgangen mellom barnehage og skole
En ny Oslostandard for samarbeid og sammenheng mellom barnehage, skole og AKS skal gjøre overgangen til skolen lettere for førsteklassingene.
Aktuelt / Publisert: 13.05.2025
Av Skole og utdanning — Bydel Frogner
Denne uka lanserte byråd for utdanning, Julie Remen Midtgarden, den reviderte Oslostandarden på Ruseløkka skole.
– Byrådet har høye ambisjoner på vegne av barn og unge i Oslo, og vil styrke samarbeidet mellom barnehager og skoler for å sikre en god overgang til skolen for førsteklassingene. Vi vet at en trygg overgang fra barnehage til skole gir et godt grunnlag for å lykkes videre i utdanningsløpet, sier byråd Julie Remen Midtgarden.
Oslostandarden er forpliktende for alle kommunale barnehager, skoler og PP-tjenesten i Oslo, og inneholder en rekke konkrete rutiner som skal gjennomføres i barnehagene, skolen og Aktivitetsskolen (AKS). Sammen skal disse sørge for at barnet opplever en trygg og god overgang fra barnehage til skole.
"For mange barn er overgangen fra barnehage til skole stor og vanskelig. Vi er opptatt av at barnas behov for lek og kreativ utforskertrang blir godt ivaretatt både i barnehage, skole og AKS."
Den viktige leken
Både styrer Marit Heesbråten i Skillebekk barnehage og rektor på Ruseløkka skole, Merete Hansen, er opptatt av lek.
– Jeg er glad for at Oslostandarden ser lekens viktighet i barnehagen. Vi vet at frilek og fantasi er avgjørende for utviklingen av barnas hjerner. Samtidig kan lek være både farlig og ekskluderende hvis ikke vi voksne er der, sier Heesbråten.
Også skolen prioriterer lek.
– Vi ser at barns lekeferdigheter som språk, samhandling og sosial kompetanse har endret seg mye de siste årene. Derfor har også vi på skolen gitt leken større plass, de siste årene. Det er viktig at barn leker sammen med andre barn også utenfor barnehagen. Dessverre har skolen og AKS mye levere bemanning enn barnehagen, og derfor ikke de sammen gode rammene for å følge opp barna i leken, sier Hansen.
Oslostandard for samarbeid og sammenheng mellom barnehage, skole og AKS.
De sårbare barna
– Barnehagen er utgangspunktet for tidlig innsats. En god overgang til skole handler om å sette inn riktige tiltak tidligst mulig og være tett på det enkelte barns læring og utvikling. Dette er viktig for alle barn, og særlig de mest sårbare, sier Midtgarden.
– Den nye standarden har derfor lagt vekt på bedre samhandling mellom barnehage, skole og AKS om de mest sårbare barna. Dette krever et godt samarbeid med både barn og foresatte, og mellom ansatte i barnehage, skole og AKS.
Den nye standarden peker også på at de mest sårbare barna trenger tettere støtte for at overgangen til skolen skal bli så god som mulig. Da må dette arbeidet starte tidligere.
– Det handler om å trygge barna. De sårbare barna trenger mer tid på denne overgangen, og dette arbeidet starter allerede på våren året før skolestart. Vår jobb er å forberede barna så godt vi kan, sier Heesbråten.
– Her er det også viktig at skolen får tid til å forberede seg, særlig når det gjelder barn med særskilte behov som trenger mye tilrettelegging. For barn som går i barnehagen i bydelen så får vil til et godt samarbeid om dette, men for barn som kommer flyttende like før skolestart kan denne overgangen bli sårbar. For oss som er en byskole der mobiliteten er stor, så opplever vi at vi får vite om førsteklassinger som trenger særlig oppfølging for sent, sier rektoren.
Tett samarbeid
Styreren i Skillebekk barnehage og rektor på Ruseløkka skole har samarbeidet tett og godt i mange år.
– Det viktigste er å snakke sammen. Da er det nødvendig med en systematisk relasjon og dialog. Skole og barnehage er to veldig forskjellige kulturer, og vi trenger å vite hva den andre tenker og gjør, sier Hansen.
I dag har Heesbråten hele 18 førskolebarn i barnehagen. De er i full gang med forberedelser til skolestart.
– Det er en stor overgang, det er det ingen tvil om. Vår viktigste oppgave er å gi barna sosial kompetanse. Da må de kunne de grunnleggende tingene de trenger for å bli selvstendige, som å ta vare på tingene sine, sitte stille og kunne vente på tur. Det øver vi mye på i barnehagen, forteller Heesbråten.
De eldste barna har førskolegruppe to dager i uka, en innetime hver tirsdag, og turdag sammen hver torsdag.
– Da snakker vi mye om skolen og hvordan det er der. Så leker vi skole, øver på å ha faste plasser, sitte pent og øve på tall og bokstaver. De aller fleste gleder seg veldig til å begynne på skolen, sier styreren.
Vil styrke laget rundt eleven
Den nye standarden peker på viktigheten av å styrke laget rundt barnet og tettere kontakt mellom samarbeidende instanser som bydel, barnehage, lærer, rektor, AKS-ansatte og PPT, og klargjøre hvem som har ansvar for hva.
– Her er det viktig at både barna og de foresatte blir hørt, sier Midtgarden.
Dette er både skolen og barnehagen veldig opptatt av.
– Vi opplever ofte at heller ikke foreldrene er trygge på denne overgangen, og ikke har de nettverkene de trenger. Her trenger vi både foreldrekurs og foreldreveiledning, sier rektoren.
Rammet av korona
Den forrige standarden ble lansert våren 2020. I samme tidsrom satte pandemien barnehager, skoler og AKS i en svært utfordrende situasjon. Å realisere implementeringen i dette tidsrommet var krevende, og flere av intensjonene var ikke mulig å oppfylle.
– Jeg mente derfor at det var nødvendig å revitalisere standarden. Samtidig ga dette oss rom og mulighet til å evaluere standardens styrker og svakheter i samarbeid med fagfolkene. Nå er jeg glad for å kunne gi både barnehager og skoler er tydelig redskap, sier byråden.
– Vi er veldig glade for å ha en god standard å støtte oss til, sier rektor.
– Og at den forventer noe av oss, legger barnehagestyreren til.