Å være ung kunstner i Oslo

For Jinbin Chen har Oslo vært mer enn bare et sted å bo, byen har vært avgjørende for utviklingen hans. Det rolige tempoet, sammenlignet med andre storbyer han har bodd i, har gjort det lettere å fokusere på det kunstneriske arbeidet. Det var nettopp i Oslo Chen fant et lite, nært og støttende kunstnermiljø, preget av omsorg og det å bry seg om hverandre.

Karrieren skjøt fart mens han tok master ved Kunsthøgskolen i Oslo. Han ble da antatt til Høstutstillingen både i 2020 og 2021, og fikk flere soloutstillinger gjennom åpne utlysninger. Både under og etter studiene. Under åpne dager ved Kunsthøgskolen i Oslo la en tidligere direktør ved Kohn Gallery i Los Angeles merke til arbeidene hans. Chen visste ikke engang at slike ting kunne skje, men galleriet tok kontakt etter endt utdanning og representerer ham fortsatt. Etter en års tid samtale begynte han også å samarbeide med galleri Standard (Oslo). Selv mener Chen det handlet delvis om flaks, men også om å være godt forberedt. Han hadde jobbet hardt og bygget opp en tydelig portefølje da mulighetene dukket opp.

I dag jobber Chen med et oppdrag for KORO (Kunst i offentlig rom), der han lager to verk til venterommet i det nye tinghuset i Tønsberg. I tillegg arbeider han med verk til en gruppeutstilling som vises på HUA International i Beijing i september.

Samtidig kjenner Chen på mange av de samme utfordringene som andre unge kunstnere: Hvordan finne balansen mellom arbeid og hvile? Hvordan samarbeider du i formater som skiller seg fra utstillinger, for eksempel ved bestillingsverk? Hvordan være kritisk uten å bli selvopptatt og hvordan unngå å romantisere kunstnerlivet?

Øyeblikk som setter spor

Flere av dem Chen maler, er mennesker han har en nær relasjon til. Enten de kommer fra Oslo, andre steder i Norge, eller helt andre deler av verden. Arbeidet til Chen preges av å være og bli til, fellesskap, tilhørighet og det nære. Enkelte øyeblikk setter spesielt dype spor. Som en stille vinternatt i Oslo, da snøen lavet ned i ansiktet hans på vei hjem. Slike stemninger sniker seg inn i bildene hans. Når folk ser verkene hans, håper han de kjenner igjen en følelse de ikke helt kan sette ord på, eller husker noe de hadde glemt.

Anerkjennelse og tilhørighet

Da Oslo kommunes kunstsamling kjøpte inn to av verkene hans, Stay 1 og Figure under a Tree – opplevde han det som mer enn bare økonomisk støtte. Det handlet om anerkjennelse, men også om å bli sett og få en følelse av tilhørighet. At det nettopp var byen han hadde valgt å bo og jobbe i som så ham, gjorde inntrykk. Begge verkene bygger på fotografier, enten tatt av Chen selv, eller der han har veiledet modellene.

Råd til andre unge kunstnere

For Chen handler det å lykkes som kunstner ikke først og fremst om berømmelse eller gjennombrudd, men om å finne en måte å fortsette arbeidet på. Om å holde fast ved praksisen, og samtidig tillate seg selv å forandre seg. Å finne mennesker man bryr seg om og som bryr seg tilbake.

Et viktig vendepunkt kom da han studerte i Nederland og fortalte moren at han var homofil. Reaksjonen var ikke som han hadde håpet, og han følte seg alene. Men en lærer sa til ham: «Du inspirerer mange. Måten du lever livet ditt på, maleriene dine, hvordan du snakker om dem – du inspirerer meg hver gang vi møtes.» Det ga trøst og minnet ham på at kunsten hans kan bety noe for andre.

Hvis Chen skal gi noen råd til unge kunstnere som ønsker å lykkes, så er talen klar: Å lykkes som kunstner handler ikke først og fremst om berømmelse eller gjennombrudd, men om å finne en måte å fortsette på.