Skole og utdanning

Slik skal tjenestene forstå barn og unge bedre

Byrådet har vedtatt at Oslo skal bli en «traumeinformert by». Hva innebærer dette i praksis? Gjennom pilotprosjektet «Økt livsmestring» skal de ansatte i tjenestene i Bydel Gamle Oslo finne metoder som bedre ivaretar barn og unge med barndomsbelastninger.

Aktuelt / Publisert: 28.04.2023

Av Byrådsavdeling for byutvikling — Byrådsavdeling for utdanning

Ansatte i Bydel Gamle Oslo.
Hege Dalheim, Siri Graff og Jawiria Javed. Bilde: Ida Rydeng.

Tekst: Bjørnhild Fjeld

I 2019 vedtok byrådet at Oslo skal bli en traumeinformert by. Bakgrunnen var blant annet at mer enn hvert 10. barn har opplevd krenkelser, omsorgssvikt eller vold i nære relasjoner, også omtalt som barndomsbelastninger. —Vi vet at barn som lever med barndomsbelastninger ofte har et for høyt stressnivå, og de mangler strategier for å roe seg ned. Da blir det vanskelig å lære, konsentrere seg eller være sammen med venner. De får dårlig impulskontroll. Derfor er det ekstra viktig at de voksne som barnet møter, er godt regulert og kan hjelpe barnet. Arbeidet med Oslo som traumeinformert by er en langsiktig strategi med målsetning om å redusere barndomsbelastninger i Oslo innen 2030.

Ambisiøse mål

Dette vedtaket vil si at alle som møter barn i sitt arbeid i Oslo, skal møte dem på en måte som tar hensyn til deres ulike erfaringer. For å oppnå det, må vi jobbe med å bygge kunnskap og ikke minst med å bygge god arbeidskultur i barnehager, skoler og fritidsklubber – alle steder der vi møter barn. Prosjekt Økt livsmestring handler om å få til denne kompetansehevingen. Det er et veldig ambisiøst mål.

En viktig medisin mot barndomsbelastninger er mestringserfaringer og gode menneskemøter.

– Begrepsbruken gjør kanskje at dette temaet høres smalt ut, men egentlig handler det om en økt bevissthet om hvordan man blir påvirket av mennesker rundt seg, og hvordan man selv påvirker andre. Det gjelder altså både deg og meg – faktisk gjelder det oss alle! Målet med prosjektet er å gjøre ansatte som jobber med barn og unge tryggere og gi dem bedre verktøy i sin hverdag, enten det er i barnehage, på skolen eller på andre arenaer. Kunnskapsgrunnlaget viser at alle kan gjøre en forskjell – særlig de som møter barna hver dag. Det er viktig at de voksne som jobber med dem, ser hva som ligger bak atferden, og gir dem en opplevelse av å være ønsket, sier Hege Bjercke Dalheim, prosjektleder i Bydel Gamle Oslo.

Hun forklarer at mange voksne er redde for å gjøre feil i møte med utsatte barn. Gjennom verktøyene skal de bli tryggere på at deres møter med barn er viktige og betydningsfulle.

– Trygge voksne vil bidra til at barna opplever økt livsmestring, og gi dem et utgangspunkt for et bedre liv, sier hun.

Hege Bjercke Dalheim.
Hege Bjercke Dalheim er prosjektleder. Bilde: Ida Rydeng.

  • Barndomsbelastninger: Negative erfaringer eller mangel på gode erfaringer som kommer i veien for livsmestring. Det kan være å vokse opp i fattigdom eller å bli utsatt for vold, overgrep og omsorgssvikt. Det kan være mobbing, manglende sosial kontakt og stimulering.

  • Traumatisering: En hendelse utover vanlig erfaring som ville vært en påkjenning for nesten enhver. Et traume er det såret som hendelsen påfører en person. (RVTS)

  • Traumeinformert praksis handler om å møte de som har sosiale og følelsesmessige vansker på en måte som tar hensyn til at vanskene kan skyldes belastende erfaringer. (RVTS)

  • Regulering handler om å klare å ha et passe stressnivå i kroppen for den situasjonen man står i.

  • Reguleringsstøtte: Barn som strever med regulering, har ekstra stort behov for reguleringsstøtte av en trygg voksen. En trygg voksen hjelper barn og unge med å regulere eget stressnivå, sånn at de klarer å roe seg.

Skal bli felles faglig plattform

Prosjektet er støttet av Områdesatsingene i Oslo og omfatter tjenestene i de tre virksomhetene (Bydel Gamle Oslo, Utdanningsetaten og Politiet) som jobber med barn, unge og deres familier bosatt på Tøyen og Grønland.

– Dette er ikke noe ferdig opplegg, men noe vi utvikler sammen med tjenestene. Prosjektledelsen har jobbet sammen med RVTS Øst om en faglig plattform som våre mentorer skal formidle og tilpasse til sin arbeidsplass, sier Hege.

En av grunnpilarene i prosjektet er at det brukes interne mentorer til å innføre en traumeinformert praksis ute i tjenestene – i stedet for at det kommer inn noen utenfra for å holde kurs.

– Erfaring viser at kursing og andre forbigående stunts ikke gir varig endring. Derfor velger vi å jobbe med mentorer ute på den enkelte arbeidsplass.

Mentorene blir plukket ut av sine ledere, og så får disse delta på samlinger der de lærer om hvordan de skal jobbe med barndomsbelastninger.

– Mentorene kjenner sin arbeidsplass bedre enn noen eksterne kursholdere har mulighet til. Mentorene bringer kunnskap og tilnærming videre til sine kolleger. Sammen med ledelse og kolleger tilpasser de metodikken til sin arbeidshverdag, forklarer Hege, som mener dette er viktig for at arbeidsmetodene skal kunne leve videre etter at prosjektperioden er over.

Fem interne mentorer

Ved Tøyen skole er det fem mentorer, hvorav én er frikjøpt fra sin ordinære stilling for å jobbe med «Økt livsmestring».

– Det å jobbe med en traumeinformert praksis, starter hos oss i ledelsen og hos sosiallærer. Vi oppfordret de ansatte til å melde sin interesse, og så ble mentorene plukket ut blant de som meldte seg. Jeg synes det er veldig positivt at vi i dette prosjektet bruker lokale mentorer, sier rektor Hilmar Flatabø ved Tøyen skole.

Hilmar Flatabø.
Hilmar Flatabø er rektor ved Tøyen skole. Bilde: Ida Rydeng.

Han sier at prosjektet har gitt både ledelsen og de ansatte større forståelse av hva som trengs for å hjelpe elever videre.

– Hvis du for eksempel møter en elev som er veldig lei seg, kan du ikke bare «snakke hen til fornuft», det er andre fremgangsmåter som vil fungere bedre. Her kommer ny kunnskap om hvordan hjernen fungerer godt med, sier Hilmar.

Enkelte elever ved Tøyen skole har barndomsbelastninger og noen kan komme uregulert til skolen. Da er det viktig å jobbe med for eksempel hvordan disse elevene møtes.

– Dette gjelder jo oss ansatte også. Noen ganger har det skjedd noe på hjemmebane, som gjør at vi er slitne eller har kortere lunte. Den traumesensitive opplæringen har medført at ansatte har fått mer kunnskap om hvor sensitive barn kan være for voksnes humør, og ansatte har blitt flinke til å hjelpe hverandre når de ser at kolleger har en dårlig dag.

Roligere i skolebygget

Rektoren mener prosjektet har hatt positive effekter allerede, som både elever og ansatte har merket.

– En effekt vi har merket, er at det er blitt roligere i bygget, som en følge av at det er blitt færre elevkonflikter, forteller Hilmar.

Han sier at prosjektet har gjort at det er blitt mer utveksling av erfaringer mellom kolleger, og at dette har ført til mer forståelse av hvilke tiltak som faktisk fungerer. Et eksempel er hvordan lærerne kan skape gode brudd i undervisningen.


"Opplæringen har medført at ansatte har fått mer kunnskap om hvor sensitive barn kan være for voksnes humør, og ansatte har blitt flinke til å hjelpe hverandre når de ser at kolleger har en dårlig dag."
Hilmar Flatabø

– Det vil alltid være behov for å bryte opp undervisningen, for å få en såkalt «brain break». Dersom denne pausen brukes til en komplisert lek, for eksempel «hvem er morderen», krever det at elevene bruker masse hjerneaktivitet på det og ikke får det avbruddet de trenger for å fylle på lagrene til resten av matematikktimen, forklarer han.

Hvis man i stedet gjør en aktivitet som ikke krever så mye bruk av hjernekapasitet – for eksempel kaste ball eller sette på musikk for å danse fritt – vil elevene ha et bedre utgangspunkt for å kunne følge med i resten av timen.

For å kunne hjelpe elever som strever ekstra mye, har Tøyen skole også inngått et samarbeid med Østbytunet, en spesialklinikk i Lørenskog kommune. . De som får dette tilbudet kan være for eksempel barn som har kommet helt «på kant med» egen skole og nærmiljø.

– Dette tror jeg blir et veldig bra samarbeid, til beste for de av våre elever som har store utfordringer i livet sitt, sier Hilmar.

Siri Graff.
Siri Graff er teamleder på ungdomsklubben Riverside. Bilde: Ida Rydeng.

Må inn i DNA-et til virksomheten

Teamleder Siri Graff ved Riverside Ungdomshus mener det å jobbe med økt livsmestring må inn i DNA-et til virksomheten.

– For at dette skal fungere, kan det ikke være bare et prosjekt, men noe vi jobber med hver dag, og som alle våre ansatte er kjent med, sier hun.

Riverside er et byomfattende tilbud med 15.000 besøk hvert år – og 500-600 ungdommer som bruker tilbudet jevnlig. Det er ni faste ansatte, og i tillegg ekstravakter – slik at de kan gi et mangfoldig tilbud til ungdommene som kommer innom i åpningstiden fra kl. 11 til 21.

To av de ansatte har fått rollen som mentorer, og leder frokostsamlinger for de andre ansatte, der de jobber med temaer innen «Økt livsmestring». På disse samlingene får de ansatte ulike øvelser og diskusjonstemaer.

– Kollegastøtte er utrolig viktig, hvordan vi skal kunne hjelpe hverandre i hverdagen. Mange av ungdommene som kommer hit har traumer i ulik grad. Det kan være hardt for en ansatt når en ungdom forteller om noe vanskelig hen har opplevd. Noen er blitt kastet ut hjemmefra, sliter med bosituasjonen eller skole. Økt kunnskap om barndomsbelastninger gjør oss i stand til å gjøre en bedre jobb i møte med dette, mener Siri.


"Noen er blitt kastet ut hjemmefra, sliter med bosituasjonen eller skole. Økt kunnskap om barndomsbelastninger gjør oss i stand til å gjøre en bedre jobb i møte med dette."
Siri Graff

Én konkret rutine de har forandret på, er at de har utviklet et nytt rapporteringssystem med punkter som de sjekker ut med hverandre i forbindelse med vaktskifte. Har det for eksempel skjedd noe som gjør at det bør tas en debrief?

Teamlederen sier at arbeidet med økt livsmestring er noe de gjør i form av små drypp med jevne mellomrom, i stedet for å sette av mye tid en sjelden gang.

– Det er ikke om å gjøre å komme først i mål, vi skynder oss langsomt, sier hun. Dette er helt i tråd med gjeldende teori om kompetanseheving – heller jevne, små drypp enn store stunts.
- Det er sånn vi skaper varig endring i tjenestene, sier Hege Bjercke Dalheim.

Prosjektet Økt livsmestring er støttet av delprogram oppvekst og utdanning i Områdesatsingene i Oslo. Artikkelen er produsert for Årsmelding 2022.

Du kan laste ned hele årsmeldingen ved å klikke her