Oslobudsjettet 2020: Finanstalen

Kjære ordfører,

Det heiter ikkje: eg – no lenger.
Heretter heiter det: vi.
Eig du lykka så er ho ikkje lenger
berre di.

Alt det som bror din kan ta imot
av lykka di, må du gi.
Alt du kan løfte av børa til bror din,
må du ta på deg.

Det er mange ikring deg som frys,
ver du eit bål, strål varme ifrå deg!
Hender finn hender, herd stør herd,
barm slår varmt i mot barm.
Det hjelper da litt, nokre få forfrosne
at du er varm.

Da det rødgrønne byrådet la frem tilleggsinnstilling til det avtroppende borgerlige byrådets budsjettforslag i 2015 dannet dette diktet rammen for fremleggelsen. Nå avslutter vi bystyreperioden 4 år etter med det samme.
I disse 4 årene har byrådspartiene jobbet sammen som ett lag. Vi har gjort hverandre gode på tvers av partier og sektorer. Slik har vi sammen videreutviklet Oslo.

Vi er nemlig best som fellesskap, ordfører. Når vi tar tak i ting sammen og støtter hverandre, bruker vår styrke på de riktige stedene og åpner opp for å bli hjulpet der vi har svakheter og mangler - ja, da blir resultatet så mye større enn summen av delene. Det er det Halldis Moren Vesaas beskriver så fantastisk i diktet “Tung tids tale”. Det er også det Per Fugelli klarte å si, pakket inn i to små setninger på Trygdekontoret hos NRK: “Ikke vær et ettall på jorda. Bry deg om flokken din.”

I en tid hvor digitalisering, globalisering, urbanisering og klimaendringene påvirker samfunnsutviklingen raskt og kraftfullt er det en risiko for at vi kan oppleve polarisering og økte forskjeller mellom oss, om ikke fellesskapet tar ansvar. Også i et av verdens rikeste og minste land. Også i en liten by som vår, om ikke utviklingen styres i tråd med våre verdier basert på vårt fellesskap og våre demokratiske institusjoner.

Samfunn med små forskjeller og store muligheter for alle kommer nemlig ikke av seg selv. Vi må kjempe for våre samfunnsverdier og de må holdes i hevd - hver eneste dag - i skiftende landskap. La meg ta noen eksempler, ordfører:

Digitalisering. Data er kodifisert kunnskap - kunnskap er makt - og makt er konstant. Når vi gir fra oss data gir vi også fra oss makt. Offentlig sektor blir stadig mer datadrevet. Hvis data i offentlig sektor blir overlatt til en tredjepart er det er lett å se for seg et scenario hvor vi gradvis gir fra oss kontrollen over offentlig sektor - og dermed velferdssamfunnet vårt - uten at dette har vært behandlet eller diskutert i demokratisk valgte organer. Da gir vi også fra oss samfunnet med små forskjeller og store muligheter for alle. Dette illustrerer behovet for at vi må bygge bevissthet, kunnskap og kompetanse om hvordan digitaliseringen påvirker oss. Alternativet blir fort at amerikanske og kinesiske aktører bygger konkurransemarkeder der vi ønsker sterke fellesskap.

Globalisering skaper friere flyt og nye fantastiske muligheter, men også - igjen som en illustrasjon - tilgang på billig arbeidskraft gjennom folkeforflytninger. Hvis samfunnene vi er en del av ikke makter å stille krav til at de som kjøper arbeidskraft skal lønne folk skikkelig og tilby anstendige arbeidsforhold vil selve fundamentet for den norske arbeidslivsmodellen kunne rakne, mistillit vil kunne spres og utenforskap og polariserende forskjeller vil øke. Som fellesskap må vi stå opp mot en slik utvikling.

Ordfører, folk flytter til byene, ikke bare til Oslo, men over hele kloden skrider urbaniseringen fram. Drømmen om et bedre liv, en bedre fremtid deles av alle. Men der byene ikke makter å ta tak i befolkningsøkningen og legge til rette for gode og mangfoldige nabolag vil utryggheten øke for de som ikke kan beskytte seg bak høyere gjerder og sikkerhetsvakter. Også dette er det vårt ansvar som fellesskapets representanter å forhindre.

Klimaendringer og luftforurensing rammer heller ikke likt og rettferdig. De med minst ressurser rammes kraftigst, mens vi andre kan kjøpe oss fri. I hvert fall enn så lenge. Også på dette området er vi som fellesskap forpliktet til å styre samfunnsutviklingen på en måte som gjør at vi både bekjemper klimautslippene og fremveksten av økende polariserende forskjeller.

Ordfører, kanskje er det politikerens viktigste oppgave å bygge broer. Bygge broer mellom sosiale klasser. Bygge broer mellom generasjonene og ulike interessegrupper. Bygge broer mellom fortiden og fremtiden. Det er i bunn og grunn dette rødgrønn politikk handler om.

Digitalisering, globalisering, urbanisering og klimaendringer er diffuse begreper, men konsekvensene er konkrete og kan ramme den enkelte hardt. Byrådets visjon: En grønnere, varmere og mer skapende by med plass til alle har som mål å romme politikk som styrer samfunnsutviklingen i retning av et bærekraftig, verdiskapende samfunn med små forskjeller og store muligheter for alle. Motoren skal være en moderne, fremtidsrettet og effektiv offentlig sektor. Det var dette prosjektet vi startet på for fire år siden, og som vi nå har fått velgernes tillit til å utvikle videre.

Mange av de utfordringene Oslo strevde med i 2015 var konsekvenser av de store samfunnsendringene, ikke lokale enkeltvedtak. Men siden endringene påvirker alle, så har gode lokale tiltak i byer og kommuner også potensiale til å smitte over til andre byer og regioner - og dermed bli større enn seg selv. Vi deler gjerne med andre og vi bruker gjerne det andre har gjort før oss, når det fungerer.

I 2015 hadde Oslo den desidert største andelen av barnefattigdom i Norge. Mye av dette er drevet av ulike sider ved globaliseringen og byens vekst. Gratis aktivitetsskole eller skolefritidsordning for alle barn fjerner ikke fattigdommen, men det gir alle barn mulighet til å delta uavhengig av foreldrenes inntekt. Når de med lite ikke må stå utenfor, men i stedet omfattes av fellesskapets universelle ordninger gis flere mennesker likere muligheter til å leve forskjellige liv. At gratis skolefritidsordning ble et nasjonalt tema i kommunevalgkampen i år viser betydningen av at Oslo går foran og tar modige og nye valg.

I 2015 hadde deler av byen for høy arbeidsledighet og folk på byggeplassene i kommunen fortalte om utstrakt bruk av sosial dumping og arbeidslivskriminalitet som forretningsmodell. Konsekvensen var lavere lønninger eller dårlige arbeidsforhold for alle på byggeplassene våre. Det var ikke rart at ungdom i Oslo ikke søkte seg til yrkesfag. For å motvirke dette innførte vi Oslomodellen. Oslomodellen for et anstendig arbeidsliv med krav til tariff-lønn, faste ansettelser og høy stillingsprosent løser ikke alle utfordringer i byggebransjen, men flere søker seg nå til yrkesfag i Oslo. Det meldes også at de grove eksemplene på sosial dumping og arbeidslivskriminalitet på Oslo kommunes byggeplasser er borte. Det er nok derfor Oslomodellen nå innføres i en rekke kommuner og fylkeskommuner landet rundt. Noen ganger er det vårt ansvar å tørre å brøyte vei, slik at andre kan følge etter.

Ordfører, Oslo var heller ikke en sunn by for alle i 2015. Folkehelseinstituttet anslo i 2016 at 185 medmennesker i Oslo døde for tidlig på grunn av svevestøv. Og det var ikke tilfeldig hvor disse menneskene bodde i byen. Vi hadde en delt by også når det kom til luftforurensing. Høyere bompenger renser ikke all luft i Oslo, men inntektene bommene gir, bruker kommunen til flere sykkelveier, flere avganger på buss, trikk og t-bane. Og utslippene går ned i Oslo. Flere kan i dag puste renere luft enn for fire år siden. Det har vi her i salen sørget for sammen. Klimabudsjettet og satsingen på alternativer til biltrafikken er de viktigste virkemidlene vi har iverksatt for å få ned utslippene. Nyeste statistikk viser at klimagassutslippene i Oslo gikk ned med om lag 16 prosent fra 2015 til 2017. Dette er mer enn det som ble forutsatt i de tidligere klimabudsjettene og er årsaken til at vi fortsatt tror at vi kan nå målene våre for 2020.

Andre kommuner, fylker og land ser nå til Oslo, også her. Fra sindige innlendinger i Lillehammer kommune til utadvendte hanseater i Vestland fylkesting meldes det nå etter valget at klimabudsjetter som et redskap for å kutte utslipp skal vedtas, også der. Amsterdam, Stockholm og Manchester har allerede sine versjoner av klimabudsjettet, mens Sydney, Helsinki, Barcelona og København diskuterer hvordan de kan utvikle sine versjoner. Og, ordfører, siden klima er grenseløst og urbanisering er et globalt fenomen så er det en mye mer enn dobbel effekt av at byer lærer av hverandre. Det er smart å dele. Dette vil også være førende for vårt klimaarbeid fremover.

Ordfører, lederen i tankesmien Agenda, Trygve Svensson, hadde en interessant samfunnsanalyse på Dagsnytt 18 for to uker siden som beskriver hvordan vi tenker politikk i Oslo. Han sa: “Oslo er et ganske interessant politisk eksperiment. [...] Byen er blitt både mer rettferdig sosialt og grønnere de fire siste årene. Altså det er skjedd betydelige ting på arbeidsliv, mot sosial dumping.” Deretter snakket Svensson om gratis aktivitetsskole og de store utslippskuttene vi har opplevd de siste årene før han fortsatte; “[...] Og da får du en god deal. Samtidig som bompenger er et problem fordi det treffer sosialt skjevt så er det samtidig sånn at de folkene som skal puste den dårlige luften, de folkene som trenger kollektivtrafikken aller mest, det er også de folkene med de laveste inntektene. Skal du få en troverdig politikk må du ha en troverdig totaldeal.” Jonas Bals fra LO berører det samme når han i Dagsavisen peker på den falske motsetningen enkelte trekker opp mellom taxisjåføren og syklisten, oljearbeideren på vestlandet og arkitekten innenfor ring 3. Bals tror nemlig det er mulig for samfunnet å bekjempe både økende sosiale forskjeller og forhindre de ødeleggende klimaendringene samtidig, sitat: «Kanskje, klarer vi å endre kurs i tide, og redusere både klimautslipp og klasseforskjeller.»

Det er den totaldealen vi jobber med å få til, ordfører. En grønnere, varmere og mer skapende by med plass til alle.

Ordfører, vi leverer også i år et budsjettforslag som både bekjemper klimautslipp og økende polariserende forskjeller i Oslo, selvfølgelig gjør vi det.

Men: En forutsetning for et godt budsjett og handlingsrom er en sunn økonomi og ryddighet i finansene.

Og ordfører, det har Oslo:

De siste fire årene har vi ført en bærekraftig økonomisk politikk og styrket Oslos økonomiske handlingsrom med synkende gjeldsgrad, hvert eneste år. I seg selv er det ikke et mål at gjeldsgraden skal ned, men handlingsrommet det har gitt oss gjør det mulig å utvide fellesskapsløsningene med flere velferdsordninger, samt intensivere arbeidet for klima og miljø. Viktige politiske valg som innføring av en moderat eiendomsskatt, omstrukturering av eierskapet i kommunens aksjeselskaper og revidert Oslopakke 3-avtale har gjort det mulig for oss å lansere nye politiske løsninger. Å utvide velferdsstaten og intensivere kampen for klima og miljø er bærekraftig økonomisk politikk. Dette arbeidet videreføres i budsjettet for 2020.

Ordfører, i hele denne perioden har dette byrådet levd etter regelen om at vi gjør det vi sier og vi sier det vi gjør. Dette betyr noe særlig i den økonomiske politikken. Dette byrådet mener fortsatt at tiden for de store velferdsløftene er foran oss, ikke bak oss. De virkelige store klimatiltakene er heller ikke blitt gjennomført enda, men de kommer. I motsetning til regjeringen som kan bruke oljepenger i stedet for å prioritere, så viser vi i dette budsjettet at vi evner både å effektivisere i kommunens drift, samtidig som vi også foretar ompioriteringer i våre egne budsjetter.

Ordfører, i byrådets forslag til budsjett henter vi blant annet ut økonomiske gevinster av at bystyreflertallet vedtok ny visuell profil i vår. Nå bruker hele kommunen samme designmal, så nå trenger ikke alle enheter lage sine egne merkevarer lengre. For vi er en kommune. Vi effektiviserer også Kemnerkontoret som følge av at det jobbes smartere, blant annet gjennom digitalisering og automatisering av arbeidsprosesser og at det legges til grunn at eiendomsskatten nå har blitt en etablert og varig del av driften til kommunen. I tillegg henter vi ut effektiviseringsgevinster fra Utviklings- og kompetanseetaten fordi de jobber smartere, og vi slår sammen fagutviklingsmiljøer. Slike grep gir mer penger til tjenester til innbyggerne.

I 2020 får om lag 17 000 barn tilbud om gratis aktivitetsskole, deriblant alle fjerdeklassinger i bydelene Gamle Oslo, Grünerløkka, Sagene og Bjerke. Og vi viderefører tilbudet om gratis AKS til elever i spesialskoler. Når barn får tilbud om gratis aktivitetsskole, uten å miste retten hvis foreldrene får høyere inntekt, så bidrar vi til å gi folk trygghet for at jobb ikke straffer seg. Det er bra både for den enkelte og også for samfunnsøkonomien. Men, ordfører: Innholdet i aktivitetsskolen må også hele tiden utvikles, og vi er opptatt av at idretten og kulturskolen bør være en viktig del av dette tilbudet. Derfor lanserer vi nå et nytt pilotprosjekt med idrettstilbud i AKS-tiden, samtidig som vi vil videreføre det treårige pilotprosjektet med kulturskoletilbud i AKS.

Ordfører, vi sier det ofte, men glipper fortsatt på gjennomføring i praksis: Det er bedre og billigere å forebygge enn å reparere i etterkant. Likevel bruker vi for mye ressurser på reparasjon. Byrådet ønsker å vri på dette, om det så handler om god hjemmebasert omsorg - slik at behovet for sykehjemsplass blir mindre, eller om det handler om flere ansatte i skolehelsetjenesten - slik at vi kan gripe fatt i utfordringer før de blir til større problemer. De neste fire årene går vi derfor inn for at kommunen skal bygge om lag 400 Omsorg+ boliger. Her bor de eldre i egne leiligheter, men med tilgang til basistjenester og annen nødvendig hjelp. I tillegg vil byrådet etablere 60 nye rehabiliteringsplasser i helsehusene, det er mer enn en dobling av dagens plasser, og sikrer bedre pasientforløp. Og så viderefører vi forsøket med Ruters aldersvennlige transport, de rosa bussene. Slik sikrer vi at enda flere eldre skal kunne leve aktive liv. For skolebarn og ungdom fortsetter vi det historiske løftet for skolehelsetjenesten i Oslo, noe som betyr at vi har doblet antallet årsverk i skolehelsetjenesten fra 2015.

Ordfører, arbeid gir individuell frihet, økonomisk trygghet og den enkelte muligheten til å realisere sitt potensial. Selv om andelen ansatte som jobber deltid i kommunen er på vei ned, jobber fortsatt for mange i for lave stillingsbrøker. Lavtlønte, midlertidig ansatte og deltidsarbeidende har dessverre liten eller ingen mulighet til å kjøpe seg bolig i byen vår. Dette er en utfordring som ikke er til stede på samme måte for heltidsarbeidende og høytlønte. Dermed er også deltid, heltid og stillingsprosenter et spørsmål om klasse og forskjeller. For å nå målet om at heltid er en rettighet og at deltid skal være et frivillig valg, er det behov for flere forsøk for å avdekke hvilke tiltak som effektivt gir flere hele og faste stillinger. Vi vil derfor i 2020 teste ut nye turnusordninger ved ulike institusjoner og etablere en enhet med bare hele stillinger. I tillegg vil vi etablere egne ressurspooler i bydelene, egne kommunale vikarbyråer, som gir mer stabilitet i tjenestene våre. Når vi tar ansvar sammen, så får vi til mer.

Ordfører, det går generelt meget godt med næringslivet i Oslo for tiden. I følge SSB har Oslo fått 35.000 nye jobber i privat sektor siden 2015 og NHO ga i år - for første gang i historien - Oslo øverste plassering i kåringen av de mest næringsvennlige kommunene i landet. Det er viktig fordi flere arbeidsplasser både i det offentlige og det private slipper flere av de som står utenfor arbeidslivet inn. Det er bra for verdiskapingen og bidrar til å redusere forskjeller. Det er også gledelig å se at mange bedrifter har åpnet opp og gitt sommerjobber til ungdom - også nå i sommer. Sommerjobb gir unge mennesker arbeidserfaring og en tilknytning til arbeidslivet allerede fra tidlig av. Ordningen med sommerjobbtilbud i bydelene har vært en suksess og byrådet foreslår derfor å gjøre ordningen permanent. Det er bra for ungdommen, arbeidsgivere og samfunnet. Ungdom trenger erfaring og arbeidsgivere trenger arbeidskraft. En god deal også der.

Ordfører, flere jobber, hele, faste stillinger og tariff-lønn er selvsagt avgjørende for at de fleste vil kunne få råd til å kjøpe seg et sted å bo. Men det er ikke alltid nok. Alt for lenge har fellesskapet overlatt boligpolitikken til markedet alene, og de som av en eller annen grunn ikke klarer seg innenfor det åpne leie- og eiemarkedet, ja, de får enten klare seg selv eller flytte til et annet sted. Hvis du er trengende nok kan du søke om å få leie en kommunal bolig. Byrådet ønsker å utvide boligpolitikken som føres av Oslo kommune i dag. Vi gjør dette for å bidra til en mangfoldig by med gode boliger folk flest kan ha råd til. I 2019 har vi lagt frem et kunnskapsgrunnlag, med eksempler på boligpolitiske løsninger i andre norske og europeiske byer, samt mål og strategier for byrådets videre arbeid med å utvide boligpolitikken. Det skal i 2020 jobbes videre med gjennomføring av pilotprosjekter for å teste ut nye boligpolitiske virkemidler som skal bidra til at flere kan komme seg inn på boligmarkedet. På sikt ønsker vi at dette skal danne grunnlag for en tredje boligsektor i Oslo, på siden av det rent markedsbaserte boligmarkedet og kommunale boliger for de med størst behov.

Men ordfører, det er fortsatt et stort behov for boliger for vanskeligstilte. Byrådet vil nå iverksette første trinn i arbeidet med å sikre at husleie og støtteordninger for leietakere i kommunale boliger i Oslo får en bedre sosial profil. Samtidig skal beboerne sikres gode boliger og et godt bomiljø.

Først av alt viderefører vi leienivået for beboere som fikk subsidiert leie gjennom det særskilte bystyrevedtaket sommeren 2019.
For det andre setter vi ned husleien til beboere i samlokaliserte boliger med bemannet personalbase og fellesarealer.
For det tredje reduserer vi overføringskravet fra Boligbygg til bykassen også for 2020 - slik at mer kan bli brukt på rehabilitering.
For det fjerde åpner vi igjen for at Boligbygg kan kjøpe boliger til vanskeligstilte - etter to år med kjøpestopp, og:
For det femte setter vi i gang en større utredning av prinsippene bak husleiefastsettelse for de kommunale boligene, personrettede virkemidler og kommunale og statlige bostøtteordninger.

Vi hadde håpet at vi skulle ha kunnet presentere en større sak på dette allerede nå, men ser imidlertid at saken er så kompleks og består av så mange elementer at vi trenger mer tid. Skal vi lage modeller som virker for alle dette angår, så må vi se alle sidene av saken. Byrådet kommer derfor tilbake med en større sak om husleiefastsettelse i kommunale boliger og personrettede støtteordninger.

Ordfører, byrådet har fremmet en ambisiøs klimastrategi. Oslo skal frem mot 2030 redusere klimagassutslippene med hele 95 prosent, sammenlignet med 2009. Får vi til dette vil vi være en av de første utslippsfrie hovedstedene i verden. Men det forplikter å sette seg høye mål. Å sette seg mål uten å fylle på med tiltak og konkret politikk fører raskt til mageplask og forakt. Til nå har vi klart å nå målene vi har satt oss hvert år - nå skal vi videre. Men vi klarer ikke å komme i mål alene. Det er nødvendig for oss å få på plass et fullskala karbonfangst og lagringsanlegg på Klemetsrud. Dette vil være løsninger som ikke bare Oslo vil nyte godt av, men løsninger som byer over hele verden vil se etter og som de kan være med på å utvikle videre. Oslo vil gjerne gå foran også her, men vi trenger staten med på laget. Sammen, får vi til mer.

Alle skal enkelt kunne komme seg til jobb, barnehage, skole og fritidsaktiviteter uavhengig av hvor man bor i Oslo, uten å måtte være avhengig av bilen. De siste fire årene har byrådet derfor utvidet kollektivtilbudet kraftig med 6 800 nye avganger per uke. I kommende økonomiplanperiode foreslår vi en årlig kapasitetsvekst på 3 prosent. Det blir det mange nye avganger av. Vi gjør det også fordi det er bra for klimaet og fordi det gir renere luft. Det er rett og slett en god totaldeal.

Ordfører, neste år skal vi teste ut de splitter nye trikkene vi har kjøpt. I tillegg skal alle Nesoddbåtene bli elektriske i løpet av året, og innen utgangen av 2020 vil all lokal kollektivtransport være fossilfri, og på samme tid fases elbusser inn med sikte på utslippsfri kollektivtransport innen 2028. “Og ikke nok med det”, som knivselgeren sa utenfor Glassmagasinet i julestria før i tida. Samtidig stiller vi krav til færre utslipp fra bygg- og anleggsbransjen. Neste år legges det opp til anleggsstart for Fornebubanen og nytt signal- og sikringsanlegg på T-banen. Byrådet foreslår også at den store satsingen på sykkelinfrastruktur skal fortsette - det skal bygges 20 km nye sykkelveier og 8 km skal i tillegg oppgraderes. Vi legger også til rette for etablering av 600 reserverte plasser for bildelingsbiler - mer fellesskap og deling også på dette området, ordfører.

Ordfører, i Myntgata 2 har vi åpnet opp en park og lekeplass, med husker og treningsapparater både for barn og voksne. Det som før var et lukket forsvarsområde har blitt en ny park for alle som besøker sentrum, og en destinasjon for barnefamilier. Utenfor Oslo S, der en av de største parkeringsplassene i indre by lå, er det laget et helt fantastisk lekeområde for unger. Barn og foreldrene deres kommer fra store deler av byen for å leke. Langs havnepromenaden i retning av Salt er det også etablert et lignende område de siste månedene, og vi har akkurat åpnet et nytt område på Olav Vs plass rett utenfor Rådhuset. Byrådet vil fortsette å prioritere mennesker, kunst, kultur, flere benker, mer beplantning, handel, uteservering, belysning, flere leke- og aktivitetsmuligheter og framkommelighet for fotgjengere, sånn som i Øvre Slottsgate. Det er også en utrolig god totaldeal for barn og unge, voksne på vei til jobb i sentrum og næringslivet som forhåpentligvis vil få enda flere kunder.

Ordfører, mye er bra i Oslo kommune. Men det er ikke alltid slik at det offentlige er optimalt organisert. Det er ikke så rart. Vi er en gammel organisasjon. Bare se på denne salen. Hundrevis av år samlet på ett sted. Organiseringen vår kan noen ganger være en ugjennomtrengelig vegg for innbyggeren. Trenger du f.eks. hjelp fra det offentlige kan du noen ganger risikere å dra fra kontor til kontor, og bli satt over fra telefon til telefon. Og når du endelig har kommet til riktig instans blir du henvist videre. Og så må du kanskje vente. Før du får et avslag og må starte på nytt fordi du misforstå noe, kanskje fylte du ut noe galt i et skjema. Det kan være krevende for innbyggeren og det er dårlig bruk av fellesskapets ressurser. I bydel Gamle Oslo er nå tjenesten Oslohjelpa opprettet for de med barn i barnehage. Oslohjelpa innebærer at man løser problemer ved at ansatte fra forskjellige enheter setter seg ned og koordinerer og gir hjelp, der og da. I stedet for at familien sendes fra kontor til kontor. Alle bydelene våre er i gang med å opprette Oslohjelpa. Oslohjelpa er inspirert av Stangehjelpa i Hedmark. Vi har ikke alle svarene selv, noen ganger går andre foran så vi kan låne og lære.

Å skaffe kommunal bolig, hvis du først har et behov, er heller ikke lett, ordfører. Og vanskeligere blir det også om du i tillegg er avhengig av økonomisk støtte. Helseetaten, Boligbygg, bydelene Alna, Frogner, Sagene, Søndre Nordstrand og avdelingen Oslo Origo arrangerte for et par uker siden et arbeidsmøte for å se på om det er mulig å gjøre “boligreisen” til innbyggeren bedre. “Boligreisen” er den reisen innbyggere går igjennom - helt fra behovet for bolig oppstår, til søknad om bolig, vedtak, tilbud og visning, kontraktsinngåelse, innflytting, oppfølging av leieforhold, og til søknad om bostøtte og eventuell fornyelse.

For innbyggeren er bolig og bostøtte en side av samme sak. Mens i kommunen, er dette to helt ulike prosesser. I tillegg til kommunal bostøtte finnes også statlig bostøtte fra Husbanken, så aktørene og ordningene er flere. Det er kanskje ikke så rart at dette blir forvirrende for innbyggeren? Dyrt blir det også når innbyggeren sier nei til en bolig, fordi innbyggeren er redd for å ikke få bostøtte - det er nemlig slik at du må bo i boligen før du kan søke om økonomisk støtte. Du kan dermed havne i en situasjon hvor du må takke ja til en leilighet til 16 000 kr i leie i måneden, uten å ha trygghet for at du vil få bostøtte. Innbyggeren må altså signere kontrakten på visning, så dette blir raskt en veldig presset situasjon for den enkelte. Boligbygg sier at en tredjedel av tilbudene de gir søkerne blir avvist på visning. Enda mer krevende blir det også når kommunen mottar søknad om sosialhjelp mens innbyggeren venter på bostøtte, eller når innbyggeren mottar purringer og besøk av namsmannen når støtten uteblir.

Det er klart at vi som kommune kan bedre. I løpet av arbeidsmøtet ble de største utfordringene for både innbyggeren og de kommunalt ansatte identifisert, og det er designet tre nye ønskede framtidige boligreiser. Dette jobbes det videre med nå. «Boligreisen» blir forhåpentligvis bedre og mer effektiv for innbyggeren fremover. Kommunen skal jobbe mer på denne måten.

Ordfører, vi som kommune må også ha med oss at innbyggernes forventninger til kommunale tjenester er i endring. Disse endringene er blant annet drevet av ny teknologi og ny kunnskap. Dagens kommune har et stort potensial og kan bli enda bedre til å nyttiggjøre seg av ny teknologi og nye arbeidsmåter som i større grad setter innbyggernes behov og ressurser i sentrum. Innbyggere skal oppleve en mer sømløs og helhetlig kommune, der de selv er med på å skape løsningene. Innbyggerne våre, særlig de unge innbyggerne, vil forvente dette av oss i kommunen. De vil sammenligne sitt møte med kommunen med sine møter med andre digitale aktører. Skal offentlig forvaltning fremdeles være relevant for unga våre, må vi utvikle oss på en måte som de også kjenner seg igjen i.

For å vise hvordan vi i Oslo ønsker at kommunen skal jobbe i fremtiden har vi utviklet en film som heter “Historien om Tim”. Den viser vår fremtidsvisjon for hvordan vi ønsker at kommunen skal jobbe for innbyggeren. Dette er historien om Tim.

[video]

Hva var det vi så her, ordfører? Vi så en kommune som jobbet proaktivt og sømløst uavhengig av det offentliges organisering, for Tim. Uavhengig av forvaltningsnivå, og av hvem som har ansvaret for levere den konkrete tjenesten, på en god og sikker måte. Akkurat som målet er med Oslohjelpa og boligreisen. Tim får tilbud om tjenester i det omfanget han trenger, før han må be om det. Ordfører, der må vi være - om ikke alt for lenge - for å være relevante for Tim og hans generasjon. Det gledelige er at all teknologi som ligger til grunn for “Historien om Tim” allerede finnes. Det eneste vi må endre er kultur og struktur i offentlig sektor. Dette er den veien vi ønsker å styre samfunnsutviklingen.

Ordfører, løsningene våre i Oslo ansees av noen som radikale - men radikale samfunnsutfordringer, krever radikale løsninger. Vi må styre og vi må tørre å være radikale. Ordfører, med dette overleverer jeg byrådets forslag til budsjett for 2020 til bystyrets behandling.