Ny håndbok for naturrestaurering i praksis

For oss mennesker betyr det mye å ha trær og natur i nærområdet vårt. Både for helsen og trivselen. For dyr og insekter utgjør den urbane skogen viktige leveområder. Trærne er også viktige i møte med stadig mer ekstremvær, som kraftige regnskyll og høye temperaturer om sommeren.

Vi trenger bytrærne. Men en konsekvens av at Oslo bygges ut, er at det blir mindre bynatur og færre store og gamle trær.

– Når trær forsvinner, uten at vi planter nye, går byen glipp av de mange verdifulle fordelene som trærne bidrar med, forteller Camilla Storvollen.

Hun er kommunikasjonsrådgiver i Oslotrær, som er Oslo kommunes satsing på trær og treplanting.

En av måtene å restaurere natur på, er etablering av såkalte hundremeterskoger. En hundremeterskog er en liten skog i byen. En grønn skogflekk, med en kultivert skogbunn, som ligger tett på bebyggelse.

I naturavtalen (2022) satte verden seg et mål om å restaurere 30 % av forringet eller ødelagt natur. Avtalen er ambisiøs, og viser at naturrestaurering haster.

– Ved å etablere hundremeterskoger i Oslo, oppnår vi mange positive effekter i vår egen by. I global sammenheng bidrar slike naturrestaureringstiltak også til å nå de internasjonale målene for FNs tiår for naturrestaurering, frem mot 2030, sier hun.

Etterlikner naturen

De siste årene har Oslotrær og Bymiljøetaten utviklet et godt samarbeid for etablering av hundremeterskog. Bymiljøetaten kartlegger egnede arealer for naturrestaurering, mens Oslotrær står for trær, involvering og praktisk gjennomføring. Plantemetoden kalles miniskog. Det tverretatlige samarbeidet er viktig for at Oslo kommune skal nå sine mål.

– Vårt utgangspunkt er en forvaltning som øker og underbygger de økosystemtjenestene vi vil styrke eller tilføre i et område. I en slik analyse bruker vi vår lokalkunnskap som forvaltere og vår kartbank for å kvalitetssikre våre utvalg av steder. På denne måten sikrer man at plantesamfunnene passer inn og gir ønsket effekt over tid.

Det forteller Tørres Rasmussen, som er seksjonsleder for parkforvaltning i Bymiljøetaten. Han forklarer at disse hundremeterskogene bidrar på flere plan.

– Vi oppnår flere fordeler ved slike små skoger. En viktig effekt er at trærne vi planter utkonkurrerer en del fremmede og uønskede arter. Dette er gjerne områder som har blitt brukt til riggplass. Ved å plante en liten skog får vi en økt biologisk kvalitet i et område som forhåpentligvis får lov til å stå i fred og utvikle seg naturlig.

Når det gjelder selve miniskogmetoden er den gunstig i et økonomisk perspektiv, samtidig som den har en sosial faktor.

– Økonomisk har metoden lave innkjøpskostnader og skjøtselsutgifter. I tillegg kan mange delta i plantingen, og vi får en arena hvor innbyggere kan bidra til å gjøre nabolaget sitt grønnere, og vi kan lære sammen, sier han.

Metoden er enkel, og etterlikner naturens egen måte.

– Hvis det er gress der vi skal plante, kan vi med fordel vende jorden med spade eller jordfreser. Små trær, også kalt pisk, plantes, vannes og jorden tråkkes forsiktig til. Ideelt sett følger man opp med luking. Vanning må selvfølgelig til hvis dette gjøres på våren.

Han legger til at ved å plante på høsten vil mye av vanningen løses naturlig med regn.

– Dekking av jorden rundt de små trærne kan sikre overlevelsen og senke behov for vanning. Her kan vi bruke mange ulike materialer som kompost, flis, løv og avklipp fra gressklipping, forklarer han.

På sikt, gjennom suksessiv skjøtsel, vil landskapet endre seg over noen tiår og til slutt står vi igjen med store trær og skogbunn. En liten skog med andre ord.

Alle kan bli med på å plante miniskog

Denne måten å plante på er godt egnet for deltakelse.

– Dette er en metode der alle kan delta. Fra nabolag, skoler, barnehager, idrettslag, utbyggere og andre private og kommunale aktører, sier Halfrid Mytting Hagemoen.

Hagemoen er prosjektleder for Oslotrær, og har hatt gleden av å delta på flere av miniskogplantingene de siste årene.

– Det å se skoleelever fulle av nysgjerrighet og engasjement er utrolig fint. Ikke minst alle spørsmålene og samtalene som dukker opp underveis.

Hun har stor tro på denne metoden, og ser mange gevinster som følge av det hun kaller “naturrestaurering i praksis”.

– Det å komme tilbake til en av miniskogene vi plantet året før, og se at små pisk allerede har blitt en liten skog av småtrær, der insekter har flyttet inn både på bakken og i trærne, er stort, forteller Hagemoen.

Hun ser også stor verdi i å involvere nabolag og ufaglærte i plantingen, og håper håndboken kommer til nytte, og at metoden tas i bruk.

– Vi ønsker å spre kunnskap og erfaringer rundt hundremeterskog som naturrestaurering, og miniskogmetoden, sier hun.

En oppskrift på naturrestaurering

– Håndboken er en oppskrift på hvordan man kan plante trær og restaurere natur i nærmiljøet sitt, sammen med nabolaget. Her lærer du hva hundremeterskog er, og hva som skiller hundremeterskogen fra andre type grøntarealer, sier Kaja Bratt Bakka.

Hun er prosjektmedarbeider i Oslotrær, og har jobbet med utformingen og laget illustrasjonene i håndboken.

– Du får kunnskap om skogens utvikling, fra miniskogplantingen til den voksne hundremeterskogen. Jeg håper håndboken blir mye brukt, både av innbyggere, fagfolk og private og kommunale aktører.

Hun har også vært med på flere av plantinger, og forteller at det er inspirerende å se hvordan metoden engasjerer både innbyggere og næringsliv.

– Mange ønsker å bidra til et grønnere Oslo, men vet ikke hvordan. Med håndboken ønsker vi å gjøre det mulig for alle å delta i dugnaden, og stå sammen om å bygge byen vi bor i.

Oslotrær har hatt hovedansvaret for å utvikle håndboken, med god grøntfaglig veiledning fra Bymiljøetaten og design- og klarspråkkompetanse fra Bykuben.

– Utgangspunktet har vært å lage en så enkel og tilgjengelig håndbok som mulig, uten å utelate verdifull informasjon, forteller Oda Stræte, som er kommunikasjonsansvarlig i Bykuben.

Håndboken kan du lese digitalt, eller laste ned og skrive ut. For å få tak i en trykket utgave, kan du ta kontakt med Oslotrær her

Her kan du lese håndboken for hundremeterskog