Naturvernbrenning i Maridalen

Området som skal settes i brann er på cirka 30 dekar og ligger ved Sandermosåsen i Maridalen. Dette er skog med furutrær som er opptil 300 år gamle. Brannen gjennomføres av Bymiljøetaten i samarbeid med Brann- og redningsetaten og Statsforvalteren.

Når skal naturvernbrenningen skje?

Brannen er planlagt i begynnelsen av juni. For å kunne gjennomføre naturvernbrenning på en sikker måte samtidig som brannen får ønsket effekt, må marka være passe fuktig og værforholdene optimale uten for mye vind. Derfor er det ikke mulig å bestemme eksakt dato langt i forveien. Hvis værforholdene i 2026 ikke er egnet, vil prosjektet utsettes til neste år.

Første naturbrenning i kommuneskogen

Dette er første store naturvernbrenning i Oslo kommunes skoger. Kontrollerte branner har lenge vært brukt i Sverige og Finland for å bevare naturlige økosystemer og sikre leveområder for brannavhengige arter. Naturvernbrenning har også vært gjennomført andre steder i Norge, blant annet i Gutulia nasjonalpark.

Hvorfor skal vi gjennomføre naturvernbrenning?

I naturen er skogbrann et naturlig fenomen som åpner opp skogen og slipper lys til. Ofte startes skogbrann av et lynnedslag. Uten menneskelig påvirkning ville skog i våre områder typisk brent med jevne mellomrom – i snitt hvert 50. til 150. år, avhengig av skogtype, klima og topografi. I dag ser vi imidlertid at svært lite skog faktisk brenner.

Brann har historisk spilt en viktig rolle i skogens økologi, og mange arter er avhengige av slike forstyrrelser for å trives. Brann vil være gunstig for gamle furutrær og viktig for en rekke vekster, sopper og insekter som er knyttet til brann. Et eksempel er den rødlistede soppen brannklokkehatt som er nedbryter på kullrester etter skogbrann.

Skog med gamle furutrær

På Sandermosåsen er det planlagt en kontrollert brenning i en naturtype med gammel furuskog. Dette området ble kartlagt av biologer i 2020 på oppdrag av Bymiljøetaten. Her er det gammel furuskog med furutrær som er anslått til å være 200–300 år gamle.

De gamle furutrærne vil tåle brannen godt siden de har greinene høyt oppe og tykk bark som beskytter stammen, mens grantrærne vil dø. Brannen vil derfor favorisere de gamle furutrærne slik at de får bedre plass og mer lys.

Les mer om naturtypen i Oslo kommunes naturkart.

Hvordan skal naturvernbrenningen gjennomføres?

Naturvernbrenningen vil gjennomføres av et svenskt firma som har stor erfaring med kontrollert brenning av skog. Rundt brannområdet har det i april blitt ryddet en 2–3 meter bred branngate der vannslangene skal legges ut. Branngaten vil være brannens ytre grense som kontrolleres av mannskapet for å forhindre videre spredning. Eksperter fra Sverige, Brann- og redningsetaten, Bymiljøetaten og Statsforvalteren vil delta for å sikre en trygg gjennomføring og samle erfaringer for fremtidig forvaltning av skogbranner.

Brenner hele skogen ned?

Det er kun det øverste laget med vegetasjon på bakken, for eksempel mose og lyng, som brennes. Noen trær får svidde stammer og dør, mens andre blir stående i flere hundre år. Furu er godt tilpasset brann med sin tykke bark og høye greiner, mens gran, med sin tynne bark og lavthengende greiner, er langt mer sårbar og vil som regel dø i brannen.

Påvirkes de som bor i nærheten?

Det kan merkes røyk i området, spesielt om kvelden og natten. Etter brannen kan det være fare for at ustabile trær velter. Under selve brenningen og i etterkant bør derfor området unngås.

Hvorfor tidlig sommer, og hva skjer med dyrene?

Om vinteren kan man ikke brenne. Tidlig sommer er valgt som tidspunkt for naturvernbrenningen. På denne tida er det tørt i overflaten, men fortsatt fuktig nedover i bakken slik at brannen ikke brenner opp hele humuslaget og røtter.

Flammene flytter seg ca. 100 meter i timen. De fleste dyr flykter når de kjenner røyklukt. Forberedelser før brenningen, med folk i terrenget, gir dem også tid til å trekke seg unna. Dersom det blir gjort funn av fuglereir på bakken, vannes det i en sirkel rundt reiret.

Dette er i god avstand fra dammer og andre fuktige områder, så amfibier er det lite eller ingenting av i nærheten. Men firfisler, smågnagere, spissmus, insekter mfl. kan rammes av brannen. Slik vil det være også senere på sommeren, og slik er det når det brenner i skogen av naturlige årsaker. Skogbrann er en naturlig prosess om sommeren, og en del arter er avhengige av brann eller begunstiges av brann. Generelt kan man si at nytten som brenninger i skog gir er større ettersom mange truede arter får det bedre etter en brenning.

Les mer om naturvernbrenning på statsforvalteren.no.