Naturvernbrenning i Maridalen

Området som skal settes i brann er på cirka 30 dekar og ligger ved Sandermosåsen i Maridalen. Dette er skog med furutrær som er opptil 300 år gamle. Brannen gjennomføres i regi av Bymiljøetaten og utføres av et firma fra Sverige. For å ivareta god beredskap og få størst mulig naturvernnytte har Brann- og redningsetaten, Statsforvalteren, Bymiljøetatens biologer og Naturvernforbundet bistått med råd og faglig ekspertise.

En naturlig del av skogens dynamikk

Naturvernbrenning er en skjøtselsmetode der skog settes i brann med vilje for å ivareta et biologisk mangfold av arter som er avhengige av brent skog. I dag er det mange som setter likhetstegn mellom skogbrann og død. Det er mye kunnskap om brann som har gått i glemmeboka, men historisk har det vært mange naturlige skogbranner om sommeren på grunn av lynnedslag, og det har gjort at mange arter i naturen er helt avhengig av brann for å overleve. Den planlagte brannen skal derfor gjennomføres på en måte som etterligner en naturlig skogbrann.

Når skal naturvernbrenningen skje?

Brannen er planlagt i andre halvdel av juni, eventuelt i august. For å kunne gjennomføre naturvernbrenning på en sikker måte samtidig som brannen får ønsket effekt for brannavhengige arter, må marka være passe tørr og værforholdene optimale uten for mye vind. Derfor er det ikke mulig å bestemme eksakt dato langt i forveien. Hvis værforholdene i 2026 ikke er egnet, vil prosjektet utsettes til neste år.

Første naturbrenning i kommuneskogen

Dette er første store naturvernbrenning i Oslo kommunes skoger. Kontrollerte branner har lenge vært brukt i Sverige og Finland for å bevare økosystemer og sikre leveområder for brannavhengige arter. Naturvernbrenning har også vært gjennomført andre steder i Norge i det siste, blant annet i Gutulia nasjonalpark.

Hvor skal det brennes?

Området som skal settes i brann er på cirka 30 dekar og ligger ved Sandermosåsen i Maridalen. Her er det en naturtype med gammel furuskog. Dette området ble kartlagt av biologer i 2020 på oppdrag av Bymiljøetaten. Her er det gammel furuskog med furutrær som er anslått til å være 200–300 år gamle.

Les mer om naturtypen i Oslo kommunes naturkart.

Furuskog er godt tilpasset skogbrann

Det er ikke tilfeldig at naturvernbrenningen er planlagt i en skog med gamle furutrær. Furu er godt tilpasset skogbrann. Med sin tykke bark og høye greiner er furutrær tilpasset brann, mens gran, med sin tynne bark og lavthengende greiner, er langt mer sårbar og vil som regel dø i brannen. Brannen vil derfor favorisere de gamle furutrærne slik at de får bedre plass og mer lys, og slik at de kan bli enda eldre.

Furutrær vokser gjerne på tørre steder, og derfor brenner det oftere i furuskog enn i annen skog. Unge furutrær har tynn bark, men eldre furutrær har tykk bark som beskytter dem mot brann. Selve barken kan også begynne å brenne, men det avgjørende er at veden innenfor ikke tar fyr. Når brann skader røtter og bark på furua gir det sentvoksende furutrær som kan bli riktig så gamle.

Hvorfor om sommeren?

Vi skulle gjerne gjennomført brannen utenom hekketida, og vi har diskutert om dette er riktig, men det er to ting som gjør at naturvernbrannen må gjennomføres om sommeren. Naturvernbrenningen må gjennomføres under forhold der skogen er tørr nok til å brenne (det går ikke an å få fyr på våt ved) og der insekter, planter og sopp kan ha nytte av brannen.

Om sommeren er det tørt i overflaten, men fortsatt fuktig nedover i bakken slik at brannen ikke brenner opp hele humuslaget og røtter. Historisk sett er det i sommerhalvåret det har vært mest skogbranner. Det er da plantefrø kan spire, og det er da insekter er aktive og oppdage brannen. Det er derfor for sent å brenne om høsten.

Hva skjer med dyrene?

Flammene flytter seg ca. 100 meter i timen. De fleste dyr flykter når de kjenner røyklukt. Forberedelser før brenningen, med folk i terrenget, gir dem også tid til å trekke seg unna. Området er i god avstand fra dammer og andre fuktige områder, så amfibier er det lite eller ingenting av i nærheten. Ekorn og ekornunger vil ikke ha problemer med å flykte når vi har kommet så langt ut i juni. Det er også lite sannsynlig at det er ekorn i denne skrinne delen av furuskogen hvor det skal brennes.

Men firfisler, smågnagere, spissmus, insekter mfl. kan rammes av brannen dessverre, og det samme gjelder fugler som hekker i trærne. Dersom det blir gjort funn av fuglereir på bakken, vannes det i en sirkel rundt reiret.

Vi kan ikke utelukke at noen dyr dør som følge av brannen, men en naturvernbrann vil være avgjørende for en rekke spesialiserte arter som står i fare for å forsvinne. Både på kort og lang sikt vil den brente furuskogen skape et unikt livsmiljø med mye død og brent ved som mange truede arter av sopp, planter og insekter trenger for å overleve.

Stanse tap av naturen

Vi ønsker å gjøre dette for å ivareta sjeldne og truede arter. Man antar at over 100 arter er avhengige av eller drar fordel av skogbrann – disse kan vi kalle brannarter. De aller fleste er knyttet til furuskog. I naturen er skogbrann et naturlig fenomen som åpner opp skogen og slipper lys til.

Uten menneskelig påvirkning ville skog i våre områder typisk brent med jevne mellomrom – i snitt hvert 50. til 150. år, avhengig av skogtype, klima og topografi. I dag ser vi imidlertid at svært lite skog faktisk brenner, og med det står en rekke arter i fare for å dø ut. Brann har historisk spilt en viktig rolle i skogens økologi, og mange arter er avhengige av slike forstyrrelser for å trives.

Generelt kan man si at nytten som brenning i skog gir er større enn ulempene ettersom mange sjeldne og truede arter får det bedre etter en brann. Brann er gunstig for gamle furutrær og viktig for en rekke sopper og insekter som er knyttet til brann. Et eksempel er den rødlistede soppen brannklokkehatt som er nedbryter på kullrester etter skogbrann. Et annet eksempel er den brannelskende planten bråtestorkenebb. Den har frø som kan ligge lenge i jorda og som ikke spirer før neste skogbrann fordi frøet trenger høy temperatur. Et tredje eksempel er sotpraktbillen. Den kan trolig lukte brann og er av de første som dukker opp etter en skogbrann. På undersiden av beina har den infrarøde "sensorer" som trolig fungerer på den måten at de varsler om at det ikke er for varmt der den lander. Den lever kun på brannskadde trær og avsvidd vegetasjon.

Brann skaper mer dødved i skogen. Etter hvert vil døde stående furutrær, sølvfargede kelotrær, bli stående i 200 til 500 år og bli svært viktig for det biologiske mangfoldet. Flere insekter er tilknyttet død furu, for eksempel den kritisk truede furupraktbillen, der larvene lever i svært gamle, gjerne brannskadde stammer og stubber av soleksponert furu. I tillegg vil den askedekte skogbunnen få et jordsmonn med mye mineralnæring og høyere pH som gir kalkeffekt. Brannen gir næring til løvtrær som bjørk og osp, og røsslyngen trives ekstra godt etter en skogbrann.

Hvordan skal naturvernbrenningen gjennomføres?

Naturvernbrenningen vil gjennomføres av et svenskt firma som har stor erfaring med kontrollert brenning av skog. Rundt brannområdet har det i april blitt ryddet en 2–3 meter bred branngate der vannslangene skal legges ut. Branngaten vil være brannens ytre grense som kontrolleres av mannskapet for å forhindre videre spredning. Eksperter fra Sverige, Brann- og redningsetaten, Bymiljøetaten og Statsforvalteren vil delta for å sikre en trygg gjennomføring og samle erfaringer for fremtidig forvaltning av skogbranner.

Brenner hele skogen ned?

Det er kun det øverste laget med vegetasjon på bakken, for eksempel mose og lyng, som brennes. Noen trær får svidde stammer og dør, mens andre blir stående i flere hundre år. Furu er godt tilpasset brann med sin tykke bark og høye greiner, mens gran, med sin tynne bark og lavthengende greiner, er langt mer sårbar og vil som regel dø i brannen.

Påvirkes de som bor i nærheten?

Det kan merkes røyk i området, spesielt om kvelden og natten. Etter brannen kan det være fare for at ustabile trær velter. Under selve brenningen og i etterkant bør derfor området unngås.

Andre positive ringvirkninger

Brannens positive ringvirkninger har ikke bare med biologisk mangfold å gjøre. En brann vil også tilføre biokull til jorda som øker fruktbarheten, vannlagringsevnen og karboninnholdet i jorda.

En naturvernbrann vil også kunne hindre ukontrollerte branner i fremtida. Når det ikke brenner, bygger det seg opp lag med brennbart materiale på bakken. Når det da først brenner, vil det oppsamlede energilageret kunne føre til store og ukontrollerbare branner.

Les mer om naturvernbrenning

• Kontrollert naturvernbrenning (Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus)
• Vi må tenne på skogen (Biofokus)
• Mangfold i brannpåvirket furuskog (Biofokus)
• Brann gir nytt liv i skogen (Norsk institutt for naturforskning)
• Brann, biller og et biologisk vikingskip i Notodden (blogg.forskning.no)
• Skogens sølv er gull for artsmangfoldet (Biofokus)