Med hjerte for barna

Hun er glad i barn, barnevernsleder Benedikte Selsing. Og hun har gjennom 27 år med arbeid for barn i utsatte situasjoner, opparbeidet seg en respekt for at livet er mangfoldig.

Benedikte og teamet hennes behandlet i 2021 584 meldinger i løpet av et år, hadde tiltak for 194 barn i hjemmet i løpet av året, mens 48 barn hadde tiltak utenfor hjemmet. (fosterhjem, institusjon, familiehjem, hybel) ved årsslutt. Det var i samme år 3,2% barn med tiltak i bydelen

– Vi har en viktig jobb, og det er sjelden vi utøver tvang. Hoveddelen av jobben vår er å bidra til et bedre samspill i hjemmet. Jo tidligere vi kommer inn, desto enklere er det å få endret en negativ situasjon for et barn, forteller Benedikte.

Noen kriser er større enn andre

Det er vanlig å gå gjennom noen kriser i livet, påpeker Benedikte, men for barn, hvis det aldri roer seg, og det er krise på krise, da må disse barna få hjelp. Barn har ikke så god tid – noen måneder er lang tid i et kort liv. Da må vi gjøre alt vi kan med å hjelpe foreldrene til å få dette til.

Vi skal tilbake til onkel Dan og seilturen. Hadde det ikke vært for onkelens engasjement i sitt arbeid med barn, er det ikke sikkert Benedikte hadde søkt seg til barnevernet. Men hun gjorde altså det, men måtte ut på seiltur først for å oppleve og reflektere. Derfor bodde hun på en båt med 11 andre og seilte fra Antigua til Venezuela, med mange stopp på veien. Deretter hjem til Norge, og mottak av familie og venner på Aker Brygge.

Det var en utrolig fin tur og mange opplevelser. Det er selvsagt ikke bare bare å bo så tett med så mange andre, og det var jo noen småkriser underveis. Heldigvis er jeg en veldig rolig person, som beholder fatningen. Også i jobben.

For det lærte hun fort, den kommende barnevernspedagogen, i sin praksis på Klokkergården, at hennes viktigste verktøy var ro og diplomati.

-På Klokkergården, som er en institusjon for barn med rusproblemer, skjønte jeg fort at jeg ikke kunne bli berørt og lei meg, da holder man ikke ut i dette yrket. Så man lager seg noen strategier. Det viktigste er å ha respekt for dem man jobber med og forståelse for at situasjoner er vanskelige. Jeg er litt sånn inkluderende og nysgjerrig, men diplomatisk.

Benedikte måtte jobbe med barn og unge i ett år før hun kunne søke barnevernspedagog, så da jobbet hun i barnehage og på Emma Hjort, og sparte penger.

- Det var ganske annerledes for 30 år siden. Jeg bare dro på oppdagelsesferd til Karibien og ringte kanskje to ganger hjem til pappa. Jeg ville oppleve noe annet enn Norge, andre kulturer, og har fått venner for livet. Pappa sendte søknad til høgskolen for meg mens jeg var ute og seilte, og jeg kom inn. Alt dette er jo helt annerledes enn i dag hvor vi chatter med barna hele tiden.

Utdanningen til barnevernspedagog tok hun i Trondheim. I senere tid tok hun en master i offentlig ledelse og styring.

Benedikte jobbet i førstelinja i barnevernet frem til hun fikk jobb som helse- og barnevernsjef i Vestby i 2006. Familien flyttet til Vestby da de fikk barn i 2000. Det var nok litt tilfeldig, fordi der fikk de kjøpt hus til under 1 mill. Det var den gang.

Som leder for helse og barnevern hadde Benedikte ansvar for helsetjenester, kommunale legetjenester, barnevern og enslige mindreårige flyktninger.

- Jeg trivdes godt med det. Likte å jobbe med faggrupper på tvers. Det er en styrke å se situasjoner fra ulike ståsted. Det er mange som har sammensatte utfordringer, som gjør at vi må ha lag rundt barn og unge, slik at vi får dekket alle områder.

Dårlig omdømme

Barnevernslederen føler at hun har fått hjulpet mange. Hun har møtt barn i mange vanskelige situasjoner, og har stor respekt for at livet er mangfoldig. Hun tror hun er god til å få til en dialog med de aller fleste.

- Jeg synes at barnevernet har et krevende omdømmebegrep. Det er så malt ut i pressen at vi er så vanskelige – og det brukes ofte eksempler som vi ikke kjenner oss igjen i. Det ser jo ut som om vi bare driver med tvang, men min erfaring er at det er mange gode relasjoner og mange vi hjelper. Jeg opplever jo foreldre som har sagt at de ikke skjønner at ting har vært meldt før, men det er vanskelig å gå i dialog om hjelp. Så flere er glade for at det er meldt bekymring.

Ansatte opplever at det er mye forventninger til barnevernet. De er avhengige av meldinger om barn for å kunne gjøre noe, siden de ikke til daglig er på de arenaene der barn og unge er. Benedikte ønsker å ufarliggjøre barnevernet og mener at det er bedre å ta kontakt tidlig enn å vente, fordi det finnes mange lavterskeltilbud. Det kan noen ganger være nok for å snu en situasjon.

- Det meste av det vi gjør er jo å hjelpe. Det er viktig å ta kontakt i livskriser, kanskje trenger man bare hjelp i en kort periode. Det trenger ikke være sånn et helt liv. Vi har mange hjelpetiltak. Mennesker er ikke statiske, vi er hele tiden i utvikling. Bydelen har mye å by på totalt av tiltak.

Til Frogner

Benedikte begynte i jobben som leder for barnevernet på Frogner i januar 2020, seks uker før koronaepidemien startet. Overgang fra Vestby til en stor bydel i Oslo, fra 20 000 innbyggere til 60 000, var spennende. I tillegg måtte hun som alle andre i starten ha hjemmekontor og bli kjent med Teams.

I bydelen jobber hun bare med barnevern, ikke på flere felt som før. Men mye er også likt.

- Vi er heldige med bydelshus og samhandlende tjenester – det at alt er samlet på ett sted. Vi har korte veier internt, det liker jeg godt. Det er mer inn- og utflytting i bydelen – mer mobilitet – og barna har ikke nødvendigvis vokst opp på Frogner. Det var nok mindre mobilitet i Vestby.

Det som kanskje var mest ukjent for Benedikte, var at i Oslo er det store fagområder samlet i egne etater, som for eksempel skole. Da blir det litt lengre linjer og ikke så tett samarbeid. Men Benedikte synes de får til mye godt samarbeid med skolen allikevel.

– Og politiet, de jobber vi bra med, poengterer Benedikte. Bydelen har veldig mange flotte ansatte som ønsker å hjelpe i alle mulige tjenester. Sammen gjør vi mye bra for innbyggerne.

Løpende barneverner

Nasjonalt er det en reduksjon av meldinger til barnevernet, men det betyr ikke at Benedikte ikke har mye å gjøre. Noen av sakene som kommer, er komplekse og tidkrevende.

- Det å få til å lage rammer rundt barnet, helst med slekt og nettverk, er prioritet. Ofte er det noen i slekta som barnet er glad i, og da jobber vi med å mobilisere dem som ressurser for barn og foreldre. Dette lykkes vi med i økende grad.

Hun er også opptatt av å få til gode familieråd, der familiene blir invitert til bidra inn. Det er i perioder mye å gjøre og vanskelige forhold å jobbe med.

- Jeg er heldigvis veldig samlet. Har erfart mye i min jobb som gjør at jeg klarer å sortere inntrykkene. Jeg vet hvem jeg skal snakke med hvis jeg trenger det. Jeg er hele tiden opptatt av taushetsplikt og respekt for dem jeg jobber med.

Som barnevernsleder treffer hun ikke lenger brukere direkte, men tar vare på ansatte og jobber mye med tjenesteutvikling. Hun er svært opptatt av gode tjenester og samhandling på tvers av enhetene, slik at de får til å lage gode lag rundt barn og unge. Metaperspektivet, kompetanseheving, trygg fagkunnskap er stikkordene hun trekker frem i arbeidet sitt. Benedikte sier at de i barnevernet er veldig opptatt av å yte gode tjenester. Innimellom er ikke alle rundt enige i dette, og det må vi leve med.

- Jeg er glad i å løpe og sykle. Løper mye sammen med mannen, løper til jobb. Synger i kor. Så jeg klarer fint å legge fra meg jobben på jobb.

Hun håper at den nasjonale reduksjonen i meldinger holder seg, hvis det betyr at færre barn har det vanskelig.

- Vi i bydelen er heldige fordi vi har så mange bra lavterskeltilbud, som jeg håper innbyggerne benytter seg av. Jeg er også veldig imponert over mangfoldet som finnes i bydelen. De som benytter barnevernets tjenester, kan nyte godt av disse.

Benedikte fortsetter arbeidet onkel Dan påbegynte og verdsetter fortsatt hans refleksjoner og alt hun har lært av ham om tålmodighet og dialog.