Konflikter og vold blant jenter går under radaren
Rykter, gruppepress og sosiale medier kan få små hendelser til å vokse seg store. En ny kartlegging fra Bydel Stovner viser at konflikter blant jenter ofte er vanskelige å oppdage før de eskalerer.
Aktuelt / Publisert: 03.09.2026
Av Områdesatsingene i Oslo — Bydel Stovner
Et blikk, en kommentar eller et rykte kan være starten på en konflikt som utvikler seg over lang tid. For voksne rundt jentene kan det være vanskelig å se hva som faktisk foregår – helt til konflikten har vokst seg stor.
Dette var tema da Bydel Stovner torsdag 27. august lanserte kartleggingsrapporten fra prosjektet Jenter kan. Bydelen fikk penger av Områdesatsingene i Oslo til å gjennomføre prosjektet.
- Jeg tror vi har mye å lære i hele byen om hvordan Stovner møter ungdommen. De lykkes med veldig mye, sier sosialbyråd Julianne Ferskaug til NRK, som også peker på hvordan områdesatsingene kan være med på å løfte og gjøre en forskjell.
Når «drama» blir alvor
Konflikter blant jenter ser ofte annerledes ut enn konflikter blant gutter. De kan være mindre direkte og i større grad handle om vennskap, tilhørighet, lojalitet, rykter og sosial status.
Det gjør også konfliktene vanskeligere å få øye på. Det som utenfra kan oppfattes som «drama» eller vanlig uenighet, kan være del av en konflikt som har utviklet seg over lang tid.
"Vi som storsamfunn har hatt store vanskeligheter med å ta jentenes opplevelser og følelser på alvor. «Emosjonelle problemer» blir ikke alltid oppfattet som reelle før problemene blir fysiske."
Tjenestene har samtidig mer etablerte arbeidsformer og erfaring knyttet til konflikter blant gutter. For jentene betyr kan det bety at konfliktene går under radaren og først fanges opp når de har utviklet seg eller eskalert.
- Prosjektet «Jenter kan» gjennomføres i regi av delprogram oppvekst og utdanning. og har kartlagt konflikter og vold blant jenter i alderen 10–22 år.
- Bakgrunnen for kartleggingen er et økende konfliktnivå blant jenter. Konfliktene er ofte relasjonelle, digitale og langvarige. Dette påvirker både trivsel, selvfølelse og skolefravær.
- Forskning og samfunnsdebatten har oftest satt søkelys på konflikt og vold blant gutter. I denne rapporten viser forskning og erfaringer fra bydelen at jenters konflikter og utøvelse av vold i større grad krever oppmerksomhet.
- Målet med rapporten har vært å få mer kunnskap om hvordan konfliktene oppstår og utvikler seg, hva som ligger bak dem og hvordan tjenestene forebygge og følge opp jentene bedre.
- Kartleggingen er gjennomført av Rambøll Management Consulting på oppdrag fra Bydel Stovner.
Konfliktene følger jentene gjennom hele døgnet
Sosiale medier gjør at konfliktene ikke nødvendigvis stopper når skoledagen er over.
- Den digitale verden er en del av jentenes virkelige liv. Hvis konflikten begynner på skolen, fortsetter den på Snapchat på vei hjem og utvikler seg videre gjennom kvelden. Når jentene møtes på skolen neste dag, har konflikten allerede ha involvert mange flere og blitt mye større, sa Karina Storeng Ikhsani fra Rambøll.
Rykter, kommentarer, bilder og filming kan spres raskt og trekke stadig flere inn. En konflikt som tidligere kunne vært avgrenset til ett sted eller én situasjon, kan følge jentene gjennom kvelder, netter og helger.
Over tid kan konfliktene påvirke trygghet, psykisk helse, skole og sosial deltakelse.
- Digitale arenaer kan forsterke konfliktene. Ryktespredning, deling, filming, kommentarer og digital eksponering gjør at konflikter raskt kan involvere flere og følge jentene på tvers av skole, fritid og hjem.
- Tilhørighet og gruppepress har stor betydning. Frykt for utenforskap og forventninger om lojalitet kan føre til at jenter deltar i konflikter de ellers ikke ville vært en del av.
- Konfliktene kan være vanskelige for voksne å oppdage tidlig. Relasjonelle konflikter er ofte mindre synlige enn fysisk vold og kan derfor bli fanget opp først når situasjonen har eskalert.
- Trygge voksne og relasjonsbaserte tjenester er viktige. Jenter trekker fram voksne som er tilgjengelige over tid, bygger tillit og tar situasjonene deres på alvor.
- Det finnes mye god praksis i bydelen, men arbeidet er ikke alltid systematisk nok. Oppfølgingen kan være personavhengig, og ulik forståelse av ansvar, informasjonsdeling og alvorlighetsgrad kan gjøre samhandlingen mellom tjenester krevende.
- Foreldre er en viktig ressurs, men har ulike forutsetninger for å følge med på konflikter og jentenes digitale hverdag.
Må bli bedre til å se jentene tidligere
Voksne som jobber med barn og unge må ikke bare stoppe konfliktene, men også forstå hva som ligger bak dem. Kartleggingen viser at det som skjer mellom jentene ikke kan ses isolert fra resten av livet deres. Utenforskap, psykiske belastninger, levekårsstress og utfordringer hjemme kan være en del av bildet.
Et viktig spørsmål etter kartleggingen er derfor ikke bare hvordan alvorlige konflikter skal håndteres, men hvordan tjenestene kan oppdage dem tidligere. «Jenter kan» peker derfor på behovet for bedre samarbeid, tydeligere ansvar og en mer felles forståelse av hvilke tidlige signaler voksne bør se etter.
Intervjuene i denne saken ble gjort før kongens bortgang.
Les rapporten her: Rapport Kartlegging av «Jenter kan».
Les mer om prosjektet Jenter kan: Jenter kan - Delprogram oppvekst og utdanning - Oslo kommune
Se opptaket fra lanseringen av rapporten: Jenter kan: Ny kunnskap om konflikter og vold blant jenter | Rapportlansering
