Helse og omsorg

Hvordan snakke med barn og unge om krig og frykt

Barn merker uro i verden. Å snakke åpent, enkelt og alderstilpasset kan hjelpe dem å forstå og føle seg tryggere.

Aktuelt / Publisert: 03.03.2026

Av Bydel Alna — Bydel Bjerke — Bydel Frogner — Bydel Gamle Oslo — Bydel Grorud — Bydel Grünerløkka — Bydel Nordre Aker — Bydel Nordstrand — Bydel Sagene — Bydel St. Hanshaugen — Bydel Stovner — Bydel Søndre Nordstrand — Bydel Vestre Aker — Bydel Ullern — Bydel Østensjø

Bildet viser en far og sønn som sitter og snakker — Snakk med barna om hvordan de har det. Bilde: Maskot / Oslo kommune / NTB.

Mange barn og unge får med seg nyheter om krig og konflikt gjennom sosiale medier, venner og TV. Når verden oppleves utrygg, kan det vekke spørsmål og uro. Som foreldre og omsorgspersoner er det viktig å møte dette på en rolig og tydelig måte.

Skap trygghet gjennom åpenhet

Barn merker når voksne er bekymret. Å unngå temaet kan derfor gjøre dem mer utrygge. Ifølge Utdanningsdirektoratet er det viktig å gi barn konkrete, enkle forklaringer som er tilpasset alder og modenhet. Svar på spørsmål så godt du kan – og si gjerne at du også synes det er vanskelig, hvis det er sant.

Snakk med barna om hvordan de har det

Materiale fra Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) viser at det er viktig å bekrefte barnets følelser. Det er lov å være redd, sint eller forvirret, og det kan hjelpe å høre at andre føler det samme.

Begrens nyhetsstrømmen

Kontinuerlig eksponering for dramatiske bilder og nyheter kan forsterke stress. Hjelp særlig yngre barn med å begrense skjermtid og sosiale medier, og følg gjerne med på hva de ser.

Hjelp barnet å kjenne seg trygg

Minn barna på alt som gjøres for å holde dem trygge – både i familien, skolen og samfunnet. Rutiner, nærhet og forutsigbarhet hjelper barn til å finne ro i hverdagen.

Når bør man søke hjelp?

Dersom et barn viser vedvarende uro, får søvnproblemer eller trekker seg sosialt over tid, kan det være lurt å ta kontakt med skole, helsestasjon eller fastlege. Det finnes god støtte og kompetanse i hjelpeapparatet.

Du kan også kontakte din bydel om barn og unges psykiske helse.