Byutvikling

Hva er god arkitektur?

I 2022 vant gjenbruk, ombruk og transformasjon. Nå kan du melde på ditt favorittbygg eller byrom til Oslo bys arkitekturpris 2023.

Aktuelt / Publisert: 20.01.2023

Av Kulturetaten

Artikkelen er mer enn ett år gammel.
Kollasj av arkitekturbygg i Oslo
Her er noen av de påmeldte til arkitekturprisen 2022. Har du noen du vil melde på i år? Bilde: Oslo Kommune.

20 år og noen måneder har gått siden studentsiloen på Grünerløkka vant Oslo bys aller første arkitekturpris i 2002. Da var gjenbruk og transformasjon av eksisterende bygningsmasse tema for kåringen – og skal vi tro ekspertene er nettopp denne trenden mer aktuell enn noensinne.

Nå er tiden inne for å finne de beste byggene og landskapsprosjektene til årets kåring.

– Vi får inn flere og flere påmeldinger for hvert år som går, samtidig som mediedekningen i Oslo er større enn noensinne. Det forteller oss at arkitektur og byutvikling er viktig for innbyggerne, sier Kjell Henning Thon i Plan- og bygningsetaten. Etaten har sekretariatet for Oslo bys arkitekturpris.

Silo på Grünerløkka
Studentsiloen på Grünerløkka vant den aller første arkitekturprisen i 2002. Temaet for prisen var gjenbruk og transformasjon. Bilde: Rune Clausen.

– En løsning på klima og miljøkrisen

De siste årene har det vært stor variasjon blant prosjektene som blir påmeldt og nominert til arkitekturprisen.

Siri Jæger Brudvik er leder for Oslo Arkitektforening. Hun tror at vi vil se den samme bredden i år, men spår også flere trender.

– Jeg tipper at vi vil se enda mer transformasjon av eksisterende bygg i årets prosjekter, samt landskapsarkitekturprosjekter inkludert lekeplasser.

Transformasjon av eksisterende bygg og gjenbruk og ombruk av byggematerialer er «trendy». Det er Oslo arkitektforening veldig glade for.

– Det mest miljøvennlige vi kan gjøre er å ikke rive, men å ta vare på det vi har. Vi kan tilpasse byggene til vår tids behov, ved å bygge om, på og til byggene, sier Jæger Brudvik.

"Det mest miljøvennlige vi kan gjøre er å ikke rive, men å ta vare på det vi har."
Siri Jæger Brudvik, leder for Oslo Arkitektforening
Foto av Siri Brudvik,  leder for Oslo Arkitektforening
Siri Jæger Brudvik håper å se transformasjonsprosjekter på listen i år. Bilde: Rune Clausen.

Hun mener at det fortsatt rives for mye, og at det er utfordrende å skape nytt innhold i gamle bygg med vernekrav og teknisk regelverk tilpasset nybygg. Ombruk og gjenbruk av materialer er heller ikke «rett fram» ennå, selv om bransjen jobber med å bedre logistikken og tilpasse regelverket.

– Foregangsprosjekter som lykkes på tross av mange utfordringer er viktige, slik at flere byggherrer blir inspirert til å ta vare på og ikke rive. For dette dreier seg jo om mye mer enn en trend – det er en løsning på klima og miljøkrisen vi står ovenfor.

Kollasj av av pressens hus
I Pressens hus har arkitektene hentet frem gamle bygningselementer. Samspillet mellom nytt og gammelt ble en viktig del av arkitekturen. Bilde: KIMA Arkitektur.

Transformasjon trumfet nybygg i 2022

Og det var nettopp transformasjon, ombruk og gjenbruk som sikret Pressens hus arkitekturprisen i 2022. To gamle bygårder fra 1800-tallet ble gjenstand for en omfattende ombygging og rehabilitering basert på gjenbruk og bevaring av materialer og strukturer.

Historisk var Skippergata 22-6 en VVS-forretning som solgte doseter i ukurante størrelser og servanter som var gått ut av produksjon. I dag huser adressen et informasjons- og kommunikasjonssenter for hele Norge.

– Det som gjør dette prosjektet spesielt, er at det i utgangspunktet er to bygg som aldri har fungert sammen. Vi har måttet lage en helt ny sirkulasjon for å få prosjektet til å fungere, sier Jonas Norsted i Atelier Oslo som er arkitektene bak suksessprosjektet.

Deichman Bjørvika med mennesker langs brygga og Oslofjorden.
– Deichman Bjørvika var en fantastisk vinner i 2021, mener Siri Jæger Brudvik. Bilde: Ellen Stokland.

Drømmer om flere ukommersielle møteplasser

De siste årene har arkitekturprisen vært preget av store, kostbare prosjekter i dyre sentrumsområder, deriblant Deichman Bjørvika, Munch brygge og Ruseløkka skole.

Men hva er egentlig god arkitektur, og hva skal til for å være en hederspris verdig?

– Finalistene og vinnerprosjektet skal ideelt sett gi noe tilbake til byens befolkning. Deichman Bjørvika var en fantastisk vinner i 2021. Bygget er et offentlig og ukommersielt rom for de som bor i Oslo, sier Jæger Brudvik.

Les mer om arkitekturprisen

Hun mener Oslo trenger flere slike rom, også på nabolagsnivå i mindre skala, tilpasset en by med stadig mer ulikhet blant innbyggerne.

Jeg håper at vi kan realisere flere ukommersielle møteplasser i nabolagene rundt om i byen der folk kan møtes, lage noe, eller ungdom bare kan få lov til å være. Arkitekturen tilhører til syvende og sist innbyggerne.

Vil du melde på en kandidat? Slik går du frem

Alle kan melde inn alle nye bygg og landskapsprosjekter til Oslo bys arkitekturpris, uansett om du er arkitekt, prosjektleder eller en helt vanlig, engasjert innbygger som setter pris på god arkitektur.

Forslaget sender du til arkitekturpris@pbe.oslo.kommune.no før 25. februar sammen med gateadresse og en kort beskrivelse. Du trenger ikke sende en begrunnelse for forslaget ditt eller presis informasjon om bygget. Det får vi fra arkitektene som står bak prosjektene.

Du kan lese mer om Oslo bys arkitekturpris her.