– I Norge begynner alt fra bunnen av
Ordene tilhører Hüsran Ölmez Ike. Politisk flyktning fra Tyrkia. Her er hennes fortelling. Og noen tanker fra oss i Velferdsetaten.
Aktuelt / Publisert: 03.02.2025
Av Velferdsetaten

Hüsran Ölmez Ike forteller:
"Jeg kom til Norge fra Tyrkia for omtrent ett og et halvt år siden. Nå har jeg bodd i Oslo i ett år. Jeg er for øyeblikket i en del av introduksjonsprogrammet, som hjelper meg med å forstå prosessen bedre og bygge sterkere bånd til det lokale samfunnet. Gjennom dette programmet har jeg fått muligheten til både å lære språket og tilpasse meg den nye kulturen.
Jeg studerte ved Fakultet for kommunikasjon i Tyrkia, med spesialisering i radio, kino og TV. I løpet av mitt siste år på universitetet mottok jeg et tilbud om å jobbe som produksjonsassistent i Kurdistan i Irak.
På grunn av min interesse for kurdisk film og mitt ønske om å lage en kurdisk film, aksepterte jeg tilbudet og begynte å jobbe i et filmselskap der. Jeg jobbet som produksjonsassistent på en spillefilm og som casting-direktør på en annen. Med erfaringen jeg fikk der, ønsket jeg å filme en kortfilm basert på mitt eget manus i Kurdistan.
Men dessverre begynte IS sine angrep i samme periode. Disse angrepene påvirket filmindustrien, som alt annet, og jeg måtte dra tilbake til Istanbul, hvor jeg begynte å skrive inntrykkene mine for en avis."
"Dette var ikke første gang jeg måtte starte på nytt."
"Dette var ikke første gang jeg måtte starte på nytt.
Mens jeg jobbet som journalist, fikk jeg et tilbud om å være politisk rådgiver for et parlamentsmedlem fra HDP, et politisk parti representert i Tyrkias nasjonalforsamling.
Dette betydde at jeg måtte flytte til en ny by og inn i kjernen av et politisk kaos. Selv om dette var knyttet til det jeg hadde jobbet med tidligere, innså jeg for første gang at film hadde forlatt livet mitt helt. Livet mitt handlet ikke lenger om kunst og litteratur, men om harde, realistiske tekster hvor selv forfatteren ikke kunne forutse slutten.
Politikken førte meg – på en måte – til et sted i livet jeg aldri kunne ha forutsett.
Nå er jeg i Norge. Til tross for det kalde klimaet, er dette et land som får meg til å føle meg varmere enn noen gang før, men det er også et sted hvor alt begynner på nytt. Å bygge et nytt liv i et nytt land er som å gripe begynnelsen av tiden.
Det er som å sette den første bokstaven på en ny historie, fri fra fortidens spor. Foran deg ligger et stort tomrom, som kun bærer spor av drømmer og håp, og tilbyr deg uendelige muligheter.
Å bryte lenkene av frykt, bekymring og fortidens dårlige opplevelser gir deg en frisk pust. Alt kan skrives på nytt, og hver tanke kan formes på nytt."

- Flyktninger som bosettes i Oslo har rett til å delta i introduksjonsprogrammet. Målet er at flyktninger skal komme i jobb eller utdanning. Programmet består av opplæring i norsk og samfunnskunnskap, kurs i livsmestring og arbeids/utdanningsrettede tiltak.
- Praksis på en arbeidsplass er en viktig arena for å lære språk, bli kjent med norsk arbeidsliv, få nettverk og referanser.
- Praksis innebærer at flyktninger som deltar i introduksjonsprogrammet er på en arbeidsplass 2 til 3 dager i uken i ca. 2 til 3 måneder - mens de deltar i norskkurs resten av tiden.
"Dette nye livet er som et barns første skritt."
Hüsran Ölmez Ike forteller:
"Dette nye livet er som et barns første skritt. Hver bevegelse, hver tanke er en oppdagelse, og hvert skritt er en revolusjon. Å starte fra bunnen av handler om å frigjøre seg fra fortidens skygger. Hvert hjørne og hver, nye idé føles friskt og rent, som om det kommer til live for aller første gang.
Men å starte på nytt betyr også ingenting her. For hvert null inneholder uendelige muligheter, men også en følelse av å være fortapt. Og da kan vekten av å starte alt fra bunnen av bli en byrde.
Å begynne med norske barnebøker etter en viss livserfaring, å plassere tegneserier i sentrum av livet ditt, og det verste av alt, å ikke forstå humor – dette kan virke morsomt sammenlignet med problemene jeg hadde der jeg kom fra. Men det å ikke kunne produsere eller bidra, selv om det bare er midlertidig, er noe som virkelig kan være utfordrende.
Ja, her i Norge begynner alt fra bunnen av. Dette er en ny begynnelse jeg aldri har opplevd før. I omtrent seks måneder har jeg gått på språkkurs, og noen ganger holder jeg presentasjoner om barnebøkene jeg leser der. Bare fire måneder etter at jeg begynte på språkkurset, og mens jeg fortsatt var på A2-nivå i norsk, startet jeg en praksisplass gjennom NAV i kommunikasjonsstaben i Velferdsetaten.
Mens jeg fortsatt sliter med språket, jobber jeg der det kreves svært høy språkkompetanse. Jeg er den første og eneste praktikanten i denne avdelingen, så vi lærer denne prosessen sammen.
Jeg jobber med fem fantastiske mennesker i kommunikasjonsstaben. De deler tålmodig sine erfaringer og forklarer detaljene i det arbeidet de gjør. Det er tider hvor jeg føler meg overveldet, ikke forstår mye, og mister motivasjonen.
Men ønsket om å ikke kaste bort innsatsen deres er en sterk motivasjonskilde for meg. Jeg ser at de investerer i meg, og jeg er sikker på at dette blir gjort helhjertet og oppriktig."

"Vi er fra andre kulturer, men ikke så forskjellige."
Hüsran Ölmez Ike forteller:
"Vi er fra andre kulturer, men ikke så forskjellige.
Praksisen i Velferdsetaten gir meg en mulighet til å lære mer om Norges offentlige politikk, samfunnsstruktur og Oslo kommune sin forvaltningsmodell. Jeg lærer ikke bare om arbeidsprosesser, men også om kulturen i et helt nytt samfunn og menneskers dagligliv.
Å være en del av et samfunn handler først og fremst om følelsesmessig tilhørighet, og jeg tror den viktigste delen av tilpasningsprosessen er å innse at man kan dele samme følelser med mennesker som har levd i helt andre kulturer på andre siden av verden.
Gjennom denne prosessen opplever jeg en dyp emosjonell tilknytning og får en mulighet til å oppdage folks indre verden. Jeg ser våre likheter og forskjeller. Det finnes mange måter å berøre mennesker på som har gått gjennom store utfordringer - og som ofte reduseres til tall i verden. Den viktigste av dem er kanskje å få oss til å tro at vi ikke er så forskjellige.
Kanskje det mest betydningsfulle er å møte mennesker som berører sjelen din og som letter byrden av utfordringene, inkludert bekymringene for fremtiden."

"Oppgavene må gi mening både for den som er i praksis og de som følger opp. Jeg tror verken Hüsran eller vi var helt forberedt på hvor viktig språkkunnskap er for å lykkes."
Velferdsetaten: – Ikke bare å knipse
Språkferdigheter og arbeidsoppgaver må matche for at praksis skal lykkes.
– Oppgavene må gi mening både for den som er i praksis og de som følger opp. Jeg tror verken Hüsran eller vi var helt forberedt på hvor viktig språkkunnskap er for å lykkes, sier Guri Skansen, kommunikasjonssjef i Velferdsetaten.
Til tross for tett samarbeid med NAV var ikke sammenhengen mellom oppgaver og språk tydelig nok.
– Det er lurt å ta en ekstra runde med forventningsavklaring og ha tett kontakt med den som er i praksis, sier Skansen.
Hüsrans åpenhet har vært en styrke.
– Hun er ærlig hos oss, noe som gjør det lettere å snakke om utfordringer og hva hun mestrer, sier Skansen.
– Språket hindrer Hüsran i å være den hun virkelig er. Vi strever med å komme gjennom til hverandre, men kjenner kraften hennes. Dette tar tid, og den tiden må vi investere, sier Skansen.
- Felles for Oslo kommunes integreringsarbeid er et mål om like vilkår og varig deltakelse for flyktninger i det norske samfunn.
- Integrering betyr å bli en del av et nytt samfunn, et nytt fellesskap. Inkludering betyr å delta på like vilkår i sosiale fellesskap, ha like muligheter for å lykkes og ha reell innflytelse på fellesskapet regler og hvordan samfunnet virker. Ansvar for inkludering er samfunnets fellesansvar.
Kilde: Oslostandarden
"Hver, nye dag føler jeg håpet for fremtiden sterkere."
Hüsran har mer på hjertet:
"Jeg er ikke den samme personen som jeg var for ett og et halvt år siden. Jeg tar skritt mot å bygge et nytt liv her i Norge, en prosess som gir meg både utfordringer og inspirasjon til å fortsette fremover.
Hver ny dag føler jeg en indre forandring, og håpet for fremtiden blir sterkere. Erfaringene jeg får her gir meg ikke bare innsikt i språk og kultur, men fungerer også som en veiledning for hvordan jeg kan bidra til samfunnet i fremtiden.
Denne reisen lar meg både skrive min egen historie og dele denne historien med andre."

- 1 540 personer ble registrert som bosatte flyktninger i Oslo i 2024.
- Ca. 72 prosent av de bosatte flyktningene er fra Ukraina.
- I 2023 gikk 39 prosent av de som deltok i introduksjonsprogrammet over i arbeid - 36 prosent til kvalifiseringstiltak i offentlig regi.
- Litt færre avslutter til arbeid i Oslo enn i landet som helhet. Oslo har en lavere andel tidligere introduksjonsdeltakere i arbeid og utdanning både ett og ti år etter endt program.
- Fem år etter avsluttet introduksjonsprogram har Oslo en høyere andel i arbeid sammenlignet med andre store byer, men en lavere andel i utdanning.
"850 flyktninger skal bosettes i Oslo i 2025. Mange trenger arbeid, og behovet for praksisplasser er stort."
Velferdsetaten: – Hele kommunen må ta ansvar
Oslo kommune må gå foran og tilby praksisplasser til flyktninger.
– Kommunen forventer at private arbeidsgivere tilbyr praksis – da må vi selv også bidra. Dette gir oss ny kompetanse og perspektiver, sier Åshild Leirset, fagansvarlig for introduksjonsprogrammet i Velferdsetaten.
Velferdsetaten oppfordrer alle kommunale virksomheter til å ta imot flyktninger i praksis.
– Vi har mange tjenester der flyktninger kan bidra med nyttig kompetanse. Personalgrupper med ulik bakgrunn styrker tjenestene vi utvikler, sier Leirset.
Behovet for praksisplasser øker.
– 850 flyktninger skal bosettes i Oslo i 2025. Mange trenger arbeid, og behovet for praksisplasser er stort, avslutter hun.
Ta kontakt
Velferdsetaten kan svare på spørsmål om ordningen, eller bistå om du trenger hjelp til å komme i kontakt med riktig NAV-kontor.