Det felles eide – 80 år med kunst i byen

Hvordan Oslo kommune fikk sin kunstsamling

Da Edvard Munchs testamente ble åpnet i januar 1944, arvet Oslo kommune en unik samling kunstverk. Dette la grunnlaget for etableringen av Oslo kommunes kunstsamlinger (OKK) og ansettelsen av den første direktøren, Johan Henrik Langaard, 11. mars 1946. Under hans ansvar lå både Munchs arv, Vigelandmuseet og -parken, Amaldus Nielsens samling, Stenersen-samlingen, kommunens utsmykninger og en rekke viktige kunstverk i byrommet.

I første halvdel av 1900-tallet hadde kommunen allerede gjennomført store kunstprosjekter.
Spesielt viktig var begynnelsen av oppføringen av Vigelandsanlegget i Frognerparken som det mest monumentale (offisielt åpnet først 2. juni 1993). Med OKKs etablering fikk disse et formelt hjem.

De første tiårene

OKKs praktfulle årbøker (1946–1959) viser et bredt arbeid: forvaltning av Munchs og Vigelands arv, kunstinnkjøp, gaver, utstillinger og en dedikert stab som bygget grunnmuren for dagens organisasjon.

I et av kapitlene beskriver fullmektig Aslaug Hjalmo skulpturer og monumenter i Oslos uterom – verk vi i dag finner rundt oss og som fortsatt tas vare på av våre konservatorer.

Skulpturenes renessanse i bybildet (1948–1986)

I denne perioden fikk Oslo en kraftig vekst av kunst i offentlig rom. Over 120 nye monumenter og minnesmerker ble reist. Samtidig vokste nye sjangre frem, som lekeskulpturen, og formspråket ble mer mangfoldig og mindre «prydelig». Kunstkritiker E.H. Johnsrud kalte utviklingen på 1970-tallet et «realistisk korrektiv» til tidligere tiders prydskulptur.

OKK viste en tydelig vilje til å slippe til samtidens nye uttrykk – fra skulpturer som Musikanter (1970) til store kunstprosjekter på skoler og i nye bydeler.

Kunstneraksjonen i 1974 og nye impulser

Det politiske klimaet og kunstnernes rettighetskamp førte til viktige verk inn i samlingen, fra kunstnere som Willibald Storn, Per Kleiva, Siri Anker Aurdal og Marit Wiklund. Mange jobbet også tett med arkitekter i kunstprosjekter på skoler. Kunstens rolle i hverdagslivet ble tydeligere, og OKKs ansvarsområder vokste.

Avdeling for ny kunst – og store prosjekter (1970–1990-tallet)

Fra 1970-årene til slutten av 1990-tallet hadde OKK en egen avdeling for kunsten utenfor museene: først kalt «Avdelingen Ny kunst», senere «Kunst i Oslo». Her lå ansvar for utsmykninger, innkjøp, uteskulptur og kunst i kommunale bygg.

1990–2005 var en periode med betydelig byggeaktivitet og over 225 kunstprosjekter hvorav rundt 130 i skoler skriver Gunnar Sørensen i boken Fargelegg byen.

Dagens organisering

Oslo kommunes kunstsamling er i dag organisert som en del av avdeling Kunst i Kulturetaten. Avdelingen omfatter også Vigelandmuseet og kunsten i Vigelandsparken.

Med etableringen av Munchmuseet som egen etat i 2010, ble Munch-, Stenersen- og Amaldus Nielsen-samlingene overført til museet, samtidig gikk navnet fra «kunstsamlinger» til Oslo kommunes kunstsamling.

I dag anskaffer, produserer, forvalter og formidler Oslo kommunes kunstsamling kunst i offentlige rom og bygg. Kunstsamlingen omfatter verk fra 1500-tallet og frem til i dag, og inneholder et bredt spekter av kunstneriske medier og uttrykk – maleri, skulptur, foto, videoverk og performance.

Hvert år avsettes 0,4 % av kommunens investeringsbudsjett til kunst gjennom Kunstordningen. Midlene fordeles til permanente kunstprosjekter, temporære satsinger og direkte innkjøp fra kunstnere, visningssteder og gallerier.

Kunstordningen finansierer også forvaltning, konservering, vedlikehold og formidling av samlingen.

Les mer om Oslo kommunes kunstsamling