Det er aldri for sent å få en bestevenn

De to herrene, Declan og Barry, fra Age Friendly Ireland, kom sammen med representanter sin søsterorganisasjon i Norge, Anne Berit og Asle fra Senteret for et aldersvennlig Norge som også hadde invitert med seg Husbanken ved Silje og Hermund.

Marte og Ann-Cathrin som jobber i Seniorhuset startet showet med en presentasjon av konseptet Pastor Fangens vei 22 Seniorhus. Kort fortalt er dette en møteplass for alle innbyggere i nærmiljøet hvor det bor eldre og unge i samme bygg.

– Oslo skal være en aldersvennlig by. Med det mener vi at også eldre skal fortsette å oppleve tilhørighet i samfunnet, og mestring og trygghet i hverdagen, forteller Marte, førstekonsulent forebygging og mestring.

Løsningen her i vår bydel, er like enkel som den er komplisert. Det er i de menneskelige relasjonene at magien skjer.

– Her ser vi forbi alder, diagnoser og hindringer. Vi ser mennesket og interessene vi har til felles uavhengig av navnelappene samfunnet gjerne er organisert rundt, forklarer Ann-Cathrin, som er mestringssykepleier i Bydel Nordre Aker.

Livskvalitet i sentrum

Den enkle oppskriften fungerer oppsiktsvekkende godt. I løpet av de åtte årene Seniorhuset har eksistert er det opprettet mangfoldige nye vennskap for livet på tvers av generasjoner, livserfaring eller tidligere yrker. Livskvaliteten til beboerne her tør vi påstå er helt unik i Norge, og tiltrekker seg også internasjonal interesse.

– Det er aldri for sent å få en ny bestevenn pleier vi å si her, kommenterer Marte.

Den eldste beboeren nærmer seg 100 år og har bodd her siden oppstarten i 2017. Beboerne bor selvstendig i egne 1-roms leiligheter med kjøkken og bad og de mottar eventuelle tjenester fra Hjemmesykepleien utenfra. Det er altså ingen nattevakter eller sykepleiere til stede på dagtid. Det er Seniorhuset som møteplass med ulike aktiviteter som bydelen organiserer og er ansvarlig for. Mye av dette er i samarbeid med frivilligheten.

Frivilligheten gir oss muligheter

– Hvordan vi bruker frivillige er en del av nøkkelen til både grunntanken og suksessen. Ofte ønsker mennesker å bidra, men vet ikke hvordan. Da snakker vi sammen og finner en løsning basert på felles interesser og behov, sier Ann-Cathrin.

Det er nettopp denne nysgjerrigheten og åpenheten som øker kvaliteten og dermed suksessen til de ulike tiltakene.

– For eksempel hadde vi en tidligere profesjonell ballettdanser som ønsket å bli brukt til noe. Det resulterte i et meget populært tilbud for både kvinner og menn som heter «Dans med meg» som nå går hver uke i Pastor Fangens vei.

Et annet populært tilbud drevet av frivillige på Seniorhuset er «Egg- og bacon-damene» som du kan lese mer om her.

Tillit avler selvstendighet

Studentene som bor her til redusert husleie for å være «medboere» trives også godt med sine oppgaver, og tidligere studenter har fortsatt kontakt med beboere de har knyttet varige bånd med.

Når det er tid for spørsmålsrunden etter presentasjonen, lurer irene fælt på dette med bemanning kun på dagtid. Ann-Cathrin forklarer at de som bor her må kunne klare seg selv og ha en viss grad av selvstendighet. Og ikke minst er tillitten vi viser dem ved å ikke ha overoppsyn viktig for de som bor der.

– De liker å hjelpe hverandre med små oppgaver, da føler de seg nyttige og det er godt for samholdet og nabofellesskapet vi har her.

Størrelsen på konseptet med 29 leiligheter er også avgjørende ifølge Mestringssykepleieren.

– Det er stort nok til at du kan trekke deg tilbake og være alene, men lite nok til at alle blir godt kjent og det oppleves trygt å bo her.

Joyce fra Hollywood

Siste post på programmet er en omvisning hvor Joyce, som er beboer her, viser frem sin leilighet og forteller om seg og sitt liv. Det viser seg fort å være dagens høydepunkt.

– Det er godt å være gammel i Norge, åpner hun med og fortsetter: «And I am allowed to brag, because I’m from Hollywood».

Joyce er født og oppvokst i Hollywood, men giftet seg med en nordmann og endte opp med familie her i Norge.

– Jeg har syv oldebarn forteller hun stolt, og med tårer i øynene, mens hun viser frem den lille leiligheten som har alt hun trenger i hverdagen.

De store vinduene vender ut mot veien og med flott utsikt over byen og Grefsenkollen i det fjerne.

– Det beste med utsikten er skolebarna jeg hører hver morgen på vei til skolen, forteller hun.

Praten flyter lett mellom herrene fra Irland og Joyce som er nysgjerrig på hvor i Irland de er fra. Hun har vært i Dublin selvfølgelig, og forteller at hun har vært de fleste steder i verden. Hun feiret også St. Patricks Day nylig og forklarte irene at vi nordmenn ikke var så opptatt av det her.

Da besøket er over og vi er på vei ut kommenterer noen de flotte solrike utearealene med planter og blomster som er en del av Seniorhuset.

– Det er beboerne som er våre blomster, kommenterer Ann-Cathrin.

Og ja, det tror jeg alle de besøkende skjønte var helt sant etter besøket og etter å ha møtt praktfulle Joyce.