Bystyret på overvannsbefaring på Tøyen

Det er hele ni kommunale etatene som er ansvarlig for byens overvannshåndtering, hadde lagt opp befaringen i tre trinn, i tråd med «Overvannsstrategi for Oslo kommune», vedtatt av Bystyret i 2019, som slår fast at:  

1. lett regn skal håndteres på egen tom der det skal infiltreres i vegetasjon. 
2. litt kraftigere nedbør skal holdes igjen i form av tiltak som regnbed. 
3. ekstremregn krever egne flomveier for å lede vannet trygt videre til fjord, vassdrag eller områder der det gjør minst mulig skade, som i grøntområder. 

Bakgrunn: mer og voldsommere regn krever ny tilnærming 

Første stopp var på baksiden av det nye Tøyenbadet som åpnet i januar 2025. Her ønsket direktør for Vann- og avløpsetaten, Anna Maria Aursund, de rundt 80 folkevalgte velkommen på vegne av alle de ansvarlige etatene, som sammen jobber for å finne gode løsninger for en by der det regner stadig mer:  

• Årsnedbøren har økt med 50 prosent fra 1900 til dag, med en vesentlig økning de siste  
  20 årene.  
• Mengden i seg selv ikke er det største problemet, men det at regnet har endret karakter; det kommer mye på kort tid, og det kan komme svært lokalt. Under ekstremværet «Hans» i august 2023 fikk Lambertseter-området så store vannmengder at E6 måtte stenges slik at nødetatene ikke kom fram.  
• Oslo har en gryteform som gjør både gjør at styrtregnet får god fart og at det samles i lavereliggende områder. Det gir økt risiko for urban flom og store skader på byen.  
• Avløpssystemet skal likevel ikke være dimensjonert for slike ekstremhendelser, fordi renseanleggene våre ikke er dimensjonert for å rense så store mengder. Det fører til økt forurensing av fjorden.  
• Løsningen ligger i gjennomføringen av Oslos overvannsstrategi – som er krevende og kostbart i en tettbygd by, men som også gir muligheter i form av bedre vannkvalitet i vassdrag og fjord, økt biologisk mangfold og bedre trivsel.  

Trinn 1 – vann til vegetasjon  

Det første praktiske overvanntiltaket de folkevalgte fikk se, var det blågrønne taket nye Tøyenbadet. Magnus Johan Evje, seniorrådgiver bærekraft og innovasjon i Oslobygg, fortalte om tiltaket:  

• Taket, som har en beplantet flate på 3 560 m2, er Oslobyggs største grønne tak. Det har også 1000 m2 solceller.  
• Taket er god sirkulærøkonomi: Hele 70 prosent av vannet i svømmebassengene er filtrert regnvann fra taket og solcellene bidrar til oppvarmingen.  
• Taket er to ganger tynger enn et vanlig tak og kostbart å anlegge, men gir merverdi til byen, både estetisk og i form av et rikere insektliv. 
• Tidligfasen er svært viktig for å få til gode overvannløsninger – det må prioriteres alt fra start.  

Trinn 2 – samle opp og fordrøye 

Vi må unngå å overbelaste avløpssystemet  

Neste stopp var foran Tøyenbadet, der ulike tiltak ved kraftigere nedbør var i fokus.  
Overvannskoordinator i Vann- og avløpsetaten, Eyvind Andersen, forklarte om etatens utfordringer.  

• Oslos avløpsnett er todelt: I områder bygd før krigen, er det stort sett fellesledninger der kloakk og overvann går i samme rør. I områder utbygd etter krigen, er det primært to separate rør: ett for kloakk og ett for overvann. Det gir bedre kapasitet enn fellesledningene, men heller ikke disse er alltid tilstrekkelig ved kraftig nedbør. 
• Fordi avløpsrørene, og særlig felleslesningene, har begrenset kapasitet, ønsker etaten å redusere mengden overvann som havner i rørsystemet. For når de er fulle, går de i overløp: da føres urenset kloakk ut i elver og bekker og fører til dårligere rensing ved renseanleggene og til kjelleroversvømmelser.  
• Takvann og veivann er de store synderne når det gjelder å tilføre uønsket vann til avløpsnettet. 
• Ved at flere leder overvannet ut på egen tomt, kan vi slippe å bygge ut rørsystem og renseanlegg. Nybygde områder som Ensjø og Hovinbyen gir bedre muligheter for dette, i sentrum og utbygde områder vil grønne tak være det mest hensiktsmessige.  
• For å stimulere til bedre lokal overvannshåndtering, har etaten lansert en støtteordning til huseiere som ønsker å koble eget taknedløp fra avløpsnettet. Ordningen har hittil vist seg lite populær, og etaten vurderer nå muligheten for pålegg.  

Bevaringsverdige bygninger – en «ikke-forynbar ressurs»  

Overvannsansvarlig hos Byantikvaren, Hogne Langslet, ba Bystyret vende blikket mot Professorløkken Bellevue – som i dag er en kommunal barnehage.  

• Anlegget er regulert til bevaring og er en «ikke-fornybar-ressurs» i kraft av å være en del av stedskarakteren og det som gjør området attraktivt og bærekraftig.  
• Dette og andre verneverdige bygg, må vernes mot væte i et våtere klima.  
• Verneverdige bygninger kan ikke få grønne tak, men et regnbed går fint. 
• Byantikvaren har utarbeidet en egen overvannsveileder for kulturhistoriske bygg – den  

kan eiere bruke før de søker Vann- og avløpsetaten om påslipp av overvann.  

Regnbed er små renseanlegg – de må driftes  

Overvannsansvarlig i Bymiljøetaten, Mads Lilløygard, forklarte de folkevalgte om funksjonen til byens regnbed – som det er fem flotte eksempler på i Tøyenparken. Bedet utenfor Tøyenbadet er med sine 144 meter ett av Norges lengste.  

• Regnbed infiltrerer, fordrøyer og magasinerer overvannet. 
• Regnbed kan se ut som vanlige prydbed, men er små renseanlegg der miljøgifter filtreres ut.  
• Det krever mye rent driftteknisk: Innløpene må holdes åpne, slamkassene må tømmes fordi de samler opp miljøgifter og beplantingen må vedlikeholdes på grunn av slitasje fra trafikk (veisalt) og mennesker.  
• Veivannet fører med seg mye forurensing ved kraftig nedbør, her gir regnbed mye bedre rensing enn veisluk.  
• Regnbed krever plass, men vi må endre fokus fra under bakken til opp i dagen. 
• Gevinsten ved regnbed er stor: for Oslofjorden, naturmangfoldet og folks trivsel, også fordi bedene gir støy- og støvdemping. Dette er noe rør alene aldri kan matche. 

Trinn 3 – hva skjer når ekstremregnet kommer?  

Flomveier i tettbygd by  

Siste stopp var Snippenparken i hjørnet av Botanisk hage og Jens Bjelkes gate. Omgitt av lekende barn fortalte Inga Potter fra Plan- og bygningsetaten at anlegget faktisk også er en lokal flomvei.  

• Den steinsatte rennen langs hele parkens lengde, som munner ut i kummer nederst, er et klassisk flomdempingstiltak.  
• Utfordringen er at vannet skal videre nedover i den tette byen, og der vil den kunne gjøre skade på kjellere og andre underjordiske anlegg siden Akerselva, som ville vært den naturlige flomveien, er lagt i rør på sin siste ferd mot fjorden.  
• Handlingsplanen for hovedflomveiene krever at disse skal ta unna like mye vann det går i Akerselva og Hoffselva til sammen. Det er tilnærmet umulig i den bygde byen. 
• Den pragmatiske løsningen er derfor å kartlegge de mest risikoutsatte områdene og iverksette tiltak her. 

Mot en by som tåler oversvømmelse 

Maja Karin Cimmerbeck fra Bymiljøetaten slo fast at det å sikre liv og helse og viktige byfunksjoner, er det sentrale for etaten i overvannshåndteringen. For å klare dette, har etaten gått metodisk til verks.   

• BYM har utarbeidet en prioritert arbeidsplan over de 25 mest flomutsatte områdene i Oslo. 
• Tilnærmingen er å se på hele nedbørsområdet, ikke kun enkelte gater. Det er også viktig å vurdere tiltak både over og under bakken og på både offentlig og privat grunn med utgangspunkt i spørsmålet: Kan vi legge til noe nytt og grønt her?  
• BYM er bl.a. godt i gang med en KVU som omfatter det kjente problemområdet ved Vulkan. 

Avslutning: samarbeid på tvers for helhetlig tilnærming  

Direktør i Bymiljøetaen, Gerd Robshamn Kjørven, oppsummerte etatenes budskap til politikerne:  

• Vannet finner alltid en vei. En samlet kommune tar jobben med å sikre at vannet finner traseer som er trygge for innbyggerne og gjør minst mulig skade på infrastrukturen. 
• Det er ikke plass til alt vi ønsker – en helhetlig vurdering er derfor viktig. 
• Alle etater med overvannsansvar er godt skodd for å håndtere akutte hendelser, men vi trenger mer overvannshåndtering over bakken.  
• Det gir økte driftskostnader, og nye driftsløsninger må utvikles, ikke minst fordi regnet er så lokalt.  

Vera Houck fra Plan- og bygningsetaten, slo fast at vi må være tydelige når det gjelder utfordringene.  

• Vi må samarbeide ikke bare på etatsnivå, men også med private aktører og med kommuneadvokaten for et helhetlig rammeverk.  
• Ingen vil bade i bæsj – overvannshåndteringen må bli bedre for å redde Oslofjorden. 
• Vi må utnytte mulighetene når vi bygger nytt: disse områdene blir ofte bedre enn før.  
• Tidligere i byutviklingen prøvde vi å temme vannet, nå må vi tillate at vannet former byen mer enn før.  

Det var en lærerik formiddag som viste bredden i kommunens tilnærming til og håndtering av det problematiske overflatevannet.  

Vil du vite mer om Oslos overvannshåndtering? Gå inn på kommunens nettsider om overvann

Ansvar for kommunal håndtering av overvann

Det er hele ni virksomheter som oppdrag forvalte overvannshåndtering for Oslo kommune.

• Plan- og bygningsetaten (Sektoransvarlig overvann)
• Bymiljøetaten
• Vann- og avløpsetaten 
• Klimaetaten
• Brann- og redningsetaten
• Byantikvaren
• Eiendoms- og byfornyelsesetaten
• Gravplassetaten

• Oslobygg