Bydelspolitikk

Bydel Søndre Nordstrand vil samle oppvekstansvaret

For å oppnå sterke og robuste fagmiljøer mener bydelsadministrasjonen i Bydel Søndre Nordstrand at seks bydeler er mest hensiktsmessig. Bydelen ønsker også ansvaret for hele oppvekstområdet.

Nytt fra bydelene / Publisert: 02.12.2025

Av Bydel Søndre Nordstrand

Bildet viser Osloungdommens motorsenter sett ovenfra med Hvervenbukta i bakgrunnen.
Motorsenteret ved Hvervenbukta i Bydel Søndre Nordstrand. Bilde: Joakim Rødven / Oslo kommune.
"Bydelen anbefaler seks robuste bydeler, samlet oppvekstansvar og gradvis oppgaveoverføring innen helse – med fokus på kvalitet, digitalisering og lokale arbeidsplasser."
Ayub M. Tughra, bydelsdirektør
"Bydel Søndre Nordstrand støtter målene med bydelsreformen, men understreker behovet for tilstrekkelige ressurser og tydelig styring for å lykkes."
Ayub M. Tughra, bydelsdirektør

Bydelens høringssvar – Fremtidig organisering i Oslo kommune

Bakgrunn

Byrådsavdeling for helse har sendt på høring forslag til ny organisering av Oslo kommune, med endringer i bydelsstruktur, oppgavefordeling og tiltak for bedre tjenester. Forslaget bygger på bystyrets vedtak våren 2025 og skal behandles endelig vinteren 2026. Bydelen har innhentet innspill fra ledere, tillitsvalgte og verneombud gjennom en tverrfaglig arbeidsgruppe for å sikre bred medvirkning. Uttalelsen vurderer hvordan endringene påvirker kvalitet, fagmiljø, samhandling og innbyggernes tilgang til tjenester. Vurderingen bygger på byrådets tre mål for fremtidig organisering.

  1. Mer helhetlig, tilgjengelig og likeverdig tjenestetilbud
  2. Gode og mer effektive tjenester
  3. Styrke lokaldemokrati og økt mulighet for samfunnsutvikling i bydelene

Bydelsdirektørens høringsinnspill til bydelsreformen

Bydelen ønsker seg en mer kunnskaps- og databasert tilnærming for at en bydelsreform skal oppfylle målene om med mer helhetlige, tilgjengelige og likeverdige tjenestetilbud, gode og effektive tjenester, styrket lokaldemokrati og økt mulighet for samfunnsutvikling i bydelene.

Bydelen mener Oslo bør tenke større og mer robuste bydeler – inspirert av København. Når Oslo kommune ser på organisering, bør det gjennomføres en helhetlig kommunereform som omfatter både bydeler og etater.

Bydel Søndre Nordstrand anbefaler

  • Slå sammen etater for å skape mer effektive og helhetlige tjenester.
  • Legge drift av grunnskolen til bydelene for å styrke lokal forankring og helhetlig oppvekstperspektiv.
  • Velge kartalternativ med 6 bydeler, inkludert én stor bydel i Oslo sør, i tråd med eksisterende samarbeidslinjer (f.eks. spesialisthelsetjeneste og BUP).
  • Vi anbefaler ikke å overføre grøntområder, parker og små nærmiljøanlegg til bydel.
  • Gradvis oppgaveoverføring med grundig konsekvensanalyse på helseområdet.
  • For å sikre reell måloppnåelse og likeverdige tjenester må bydelene få tilstrekkelig finansiering, personell og kompetanse, samt reell myndighetsoverføring.

Våre innspill til fremtidig organisering i Oslo kommune

Seks bydeler – robuste fagmiljøer og mer likeverdige tjenester

For å oppnå sterke og robuste fagmiljøer mener bydel Søndre Nordstrand at seks bydeler er mest hensiktsmessig. Færre og større bydeler kan redusere sårbarhet, unngå dobbeltarbeid og gi bedre kompetanseutnyttelse. Det gir fleksibilitet og beredskap, blant annet ved å kunne omdisponere personale ved sykdom og håndtere sårbare situasjoner bedre. Funksjoner innen helseberedskap, beredskap, kommunikasjon, byutvikling, personvern og informasjonssikkerhet kan styrkes i en større enhet. Det gir også mulighet for fag- og tjenesteutvikling som kommer innbyggerne til gode, og det gjør det lettere å tiltrekke og beholde kompetanse. For å sikre likeverdig tjenester uavhengig av bosted, krever det tydelig styring, felles mål og rammer fra sentralt hold. Samtidig må bydelene ha tilstrekkelig handlingsrom til å tilpasse tjenester og tilbud til lokale behov, basert på demografi og levekårsutfordringer.

Bydelsreformen inngår i en større endring og utvikling i Oslo kommune, hvor også parallelle endringer utredes for etater og etatsstrukturen. Vi ønsker en mer helhetlig tilnærming mellom reformene, som i større grad omfatter hele kommunen. Et mulig område er en mer helhetlig tilnærming til oppgave- og ressursfordeling på tvers av Oslo kommune.

Samtidig vil vi understreke at bydelen allerede har et sterkt fagmiljø og treffsikre tiltak innen ungt utenforskap og barnevern, som er avgjørende for å ivareta barn og unge i sårbare situasjoner. En oppsplitting av dette miljøet vil svekke kvaliteten og kontinuiteten i arbeidet. Omstillingen innebærer betydelig risiko for midlertidig svekket kontinuitet, økt belastning på ansatte og høye overgangskostnader – noe som kan få alvorlige konsekvenser for tjenestene.

Standardisering og digitalisering

En sammenslåing av bydeler gir ikke effektivisering i seg selv. Virksomheter har ulike effektiviseringsbehov som må løses uavhengig av ny struktur. Det krever et omfattende arbeid med å effektivisere og forbedre kvaliteten i hver virksomhet før en sammenslåing.

Fagsystemene i Oslo kommune er i dag lite intuitive, krever gjentatt registrering og har rapporter som er vanskelige å tilpasse. Dette gir høy ressursbruk, lav datakvalitet og dårlig integrasjon mellom systemer, noe som svekker beslutningsgrunnlaget. For å lykkes med reformen må dette komme på plass. Hvis disse prosessene svikter, vil også tjenestene til innbyggerne bli dårligere.

Effektivisering gjennom sammenslåing av etater

Arbeidsoppgaver som krever faglig tyngde, forblir i fagetater for å sikre kvalitet og helhet. Vår anbefaling er å slå sammen flere etater og samle tjenesteområder, oppgaver og ansvar som i dag er spredd. Det vil gi bedre oversikt, bedre koordinering og helhetlig styring. Eksempelvis Helseetaten, Velferdsetaten og Barne- og familieetaten.

Behovet for en egen Barne- og familieetat må vurderes. Barn og unge i Oslo kommune bør få tilgang til Bufetats tilbud, slik at byens barn og unge får samme tilgang til tjenester som barn og unge i resten av landet. En sterkere tilknytning til Bufetat vil også bidra til reduserte økonomiske utgifter innenfor barnevernsområdet.

Det må også vurderes om enkelte oppgaver bør sentraliseres for å sikre likebehandling og faglig kvalitet, særlig der oppgavene er komplekse eller krever spesialisert kompetanse.

Bydelen vurderer at det fortsatt er behov for videre utredninger knyttet til oppgavefordeling og konsekvenser. Særlig gjelder dette innenfor FO2 (Tjenester for barn, unge og deres familier) og FO4 (Velferdstjenester og lokalsamfunnsutvikling).

Bydelene får ansvar for drift av grunnskolen

Oppvekstreformen stiller klare krav om forebygging og tidlig innsats, samtidig som den gir føringer for samordning og samarbeid. Med utgangspunkt i Oppvekstreformen vurderer vi at samhandlingen mellom bydel og skole fremstår som lite vurdert i forslaget, og det er et uforløst potensial for bedre koordinering av oppveksttjenestene som bør utforskes nærmere.

Vi foreslår at bydelene får ansvar for drift av grunnskolene, mens Utdanningsetaten har ansvar for fagutvikling. Videre bør skole og barnehage styres etter samme struktur for å sikre enhetlig praksis på de arenaene der barn og unge oppholder seg. Dette vil sikre laget rundt barnet/eleven og bidra til rett tiltak til rett tid. Barnehager og skoler er de viktigste forebyggende arenaene, og en samlet organisering vil gi bedre sammenheng i tilbudet for barn og unge. Barn og unge har behov som går på tvers av skole, barnehage, helsetjenester og fritidstilbud. Med færre og større bydeler bør det derfor være en samlet oppvekstsektor med tydelig ansvarslinje plassert nærmere innbyggerne i bydel.

Gradvis oppgaveoverføring med grundig konsekvensanalyse på helseområdet

Bydelene har i dag ansvar for hjemmetjenester, rehabilitering og forebyggende tiltak. Dersom korttidsplasser og kommunale rehabiliteringstilbud overføres til bydel, kan dette føre til mer sømløse overganger fra sykehus til hjem. Det kan redusere risiko for forsinkelser og misforståelser og gi et mer helhetlig pasientforløp.

Bydelene kjenner lokale behov og kan tilpasse kapasitet og tilbud raskere. Kortere beslutningsveier kan gi raskere utskrivning fra sykehus og føre til færre liggedøgn. Bydelene kan også kombinere korttidsplasser med andre tjenester (hjemmerehabilitering, dagtilbud) for mer fleksibel bruk av ressurser, og gi bydelene større kontroll over ressursbruk og økonomi.

På den annen side, kan en overføring av spesialiserte korttidsplasser innenfor helse- og rusomsorg (som Kommunal Akutt Døgnenhet, Forsterket rehabilitering Aker innen rus/psykisk helse) også medføre noen risikoelementer. Mangel på spesialisert kompetanse på akutt- og korttidspleie vil kunne bli en konsekvens av en slik overføring, og dermed en mulighet for svekket pasientsikkerhet. En annen risiko vil være knyttet til likebehandling og prioriteringer mellom bydelene, administrasjon av plasser, og ressurser det vil kreve å bygge opp nye strukturer og rutiner.

Korte høringsfrister og mange uavklarte forhold gir begrenset mulighet til å vurdere konsekvensene. Innen helseområdet, inkludert psykisk helse og rus, er det fornuftig at det foreløpig foreslås en begrenset oppgaveoverføring fra etater til bydeler, og at konsekvensene av ytterligere overføring utredes grundigere før beslutning tas.

Partnerskap og påvirkning i byutviklingen

Bydelen mener at den foreslåtte oppgaveoverføringen innen nærmiljøutvikling (drift, vedlikehold og oppgradering av parker, mindre idrettsanlegg, nærmiljøanlegg, plasser og grøntområder med lavere kompleksitet, saksbehandling av utleie av egen grunn til arrangementer og servering) kan ikke oppnå målsetningene om å styrke lokaldemokratiet og gi lokalpolitikere økt mulighet for samfunnsutvikling.

Erfaring fra forrige bydelsreform viser at å overta små områder fra større grøntstruktur er lite hensiktsmessig og skaper uklare grensesnitt. Selv anlegg med «lav kompleksitet» innebærer ansvar for budsjett, standard og regelverk, noe bydelene i dag ikke har ressurser eller kompetanse til. Overføring av anlegg med vedlikeholdsetterslep vil forsterke utfordringene.

Dersom det skal sikres reell måloppnåelse, kvalitet og likeverdige tjenester må det sikres tilstrekkelige finansiering, personellressurser og kompetanse i bydelene, samt en reell myndighetsoverføring. Finansiering er en utfordring i dag, der kriteriesystemet ikke fordeler midler etter bydelenes behov på nærmiljøutvikling. Med den begrenset oppgaveoverføringen som er foreslått ser vi ikke at dette vil gi de ønskede gevinster.

Det er positivt med samarbeidsfora og felles styringsdata mellom Plan- og bygningsetaten, Bymiljøetaten og bydelene. Dette vurderes som vel så viktig som selve oppgaveoverføringen, fordi det gir bydelene mer reell påvirkning i større planprosesser og byutviklingsprosjekter.

Viktigheten av lokale arbeidsplasser

Vi mener det er viktig for innbyggerne at bydelen beholder de lokale arbeidsplassene.

Lokale arbeidsplasser er avgjørende for et levende nærmiljø og gjør bydelen mer attraktiv for bosetting. Ved en eventuell bydelsammenslåing må tilgangen til slike arbeidsplasser ikke svekkes. Nærhet til tjenester og fagmiljøer gir høyere kvalitet, bedre tilgjengelighet og styrker tilliten mellom innbyggere og tjenesteutøvere.

Derfor mener vi at nærhet til arbeidsplasser og tjenester må være et viktig hensyn i beslutningen om fremtidig bydelsstruktur.

Avslutning

Forslaget til ny organisering kan bidra til mer helhetlige og effektive tjenester, men krever tydelig styring, tilstrekkelige ressurser og god prosess for å bevare lokalkunnskap og nærhet til innbyggerne. Større og mer robuste fagmiljøer ser vi som en forutsetning for slik tjenesteutvikling, noe vi har eksempler fra København på. Digitalisering, standardisering og tjenesteutvikling er avgjørende for å lykkes. Åpen og tydelig kommunikasjon er avgjørende for å skape involvering, legitimitet og tillit. Reformen gir store muligheter, men også krevende kommunikasjonsutfordringer. For å nå de overordnede målene må vi bygge forståelse og deltakelse gjennom målrettet og effektiv kommunikasjon.