6000 ett-åringer plantet i marka
I Skådalen i Nordmarka har vi nå plantet 1200 oretrær, 1800 bjørketrær og 3000 små furutrær. Fra før av stod det en ensartet granskog som vi måtte hogge i vinter fordi den var tørkeskadd.
Aktuelt / Publisert: 16.05.2025
Av Bymiljøetaten
Nå har vi gjenskapt vegetasjonen slik den var før grana ble plantet på 1960-tallet.
Tilpasset voksestedet
Trærne som er plantet er tilpasset voksestedet. Furu er plantet der jorda er skrinn og steinete. Furu er et robust tre med sterke røtter som tåler tørke og vind bedre enn gran. Ei furu blir også eldre enn grana, og kan leve til den er over 500 år.
Svartor tilhører bjørkefamilien og er relativt sjelden i Nordmarka. Den kan stå med røttene i vann og trives på fuktig mark, for eksempel langs elver, i sumpskog og på overflomma mark. Tidligere var det mer svartor i Norge, men mye av sumpskogene har blitt drenert for å plante gran eller for å drive jordbruk. Svartor er det eneste løvtreslaget som kan plantes i skogen vår uten inngjerding mot beitende dyr, som for eksempel elg.
I tillegg har vi plantet bjørk. Bjørka elsker lys, men stiller ellers lite krav til voksested. Bjørkenever har tidligere blitt brukt som fottøy, mens barken inneholder et bakteriehemmende stoff og har derfor blitt brukt til oppbevaring av matvarer.
Klimarobust skog for fremtiden
Skal vi ha en klimarobust skog i fremtiden, må skogen vår være mer variert, med mer innslag av løvtrær. I fremtiden blir skogen i Skådalen en mer variert skog som også skal utnyttes til tømmer.
